Internasjonal pangstart

Mer en 30 personer møtte fram til første samling av Nankai International Worship & Fellowship i går. Sanggleden var stor på de mange sangene, og tilhørerne fulgte intenst med på andakten til ettåringen, Per Gunnar Paulsen.

Utgangspunktet for samlingen var at vi ønsket å lage et engelskspråklig møteopplegg for utlendinger som bor i Hannan by og for alle som studerer engelsk i kirken. Den første samlingen trakk hovedsakelig japanere, men også flere amerikanere i tillegg til oss nordmenn deltok.

Siden gårsdagens samling også markerte avslutningen for tjenesten til Per Gunnar, ble han behørig takket av studentene sine, både med gave og sangen "Until we meet again". Avskjeder er aldri morsomt, men det er godt å kunne skilles i takknemlighet over godt fellesskap, og også vite at vi har et håp om at vi skal møtes igjen.

Vi vet ikke akkurat hvor Nankai International Worship & Fellowship tar veien. Men det er i hvert fall ingen tvil om at gårsdagens møte frister til gjentagelse. Forhåpentlig vil også dette programmet føre mange nye mennesker til kirken.

Kraftsamling

Forrige søndag hadde vi et veldig positivt drøftingsmøte i "J 3:16", som er navnet på samarbeidet mellom menighetene i Izumisano, Nankai og Senboku. Foratbeidet til samarbeidsprosjektet begynte sent i fjor høst, og det har tatt tid å få på plass mange ting før vi kan komme i gang med prosjektet.

På drøftingsmøtet på søndag deltok representanter for de tre kirkenes menighetsråd, prestene og kirkepresidenten. Kirkepresidenten fortalte med entusiasme om forventningene han har til prosjektet, og vi hadde en grundig gjennomgang av visjon og arbeidsform. Hovedhensikten med møtet var å etablere en felles oppfatning om hva det nå er vi går i gang med.

Hva slags muligheter har vi i J 3:16? Hele prosjektet hviler på to pillarer; å styrke fellesskapet mellom menighetene og å samarbeide i evangeliseringsarbeidet. Hvordan vi kan gjøre det, var et sentralt tema på søndagens møte.

Jeg ser store muligheter gjennom J 3:16-samarbeidet. Kanskje kan vi lage en-dags bibelskole for området? Kanskje kan vi ha seminar om søndagsskolearbeid? Hva med felles arrangement for mennene i menighetene? Felles ungdomsturer? Gospelworkshop?

En av de viktigste tingene med prosjektet er å få frem betydningen av samarbeid. Hver for oss kan mye være vanskelig å få til. Deltakerne blir fort for få. Men gjør vi ting sammen blir vi flere. Da kan vi få til mye!

Gjennom møtet på søndag tror jeg menighetslederne har fått en felles oppfatning av hva J 3:16 er, og hva slags muligheter vi har fått gjennom dette prosjektet. Nå skal vi gå i gang med å forankre dette i hver enkelt menighet. Får vi alle med oss, kan store ting skje.

Deltakerne på drøftingsmøtet.

Risplanting

Det har vært et yrende liv på rismarkene de siste dagene. Forrige lørdag var åpenbart den store risplantingsdagen her i området. I japansk sammenheng må jeg kunne betraktes som en bygutt. jeg hadde omtrent ikke sett en ekte rismark før jeg kom hit. Det er derfor kjempemoro å se prosessen med risplantingen.

Gjennom hele vinteren har markene vært tørre og visne. For noen uker siden begynte de å horve dem, og deretter flatet de dem ut på en eller annen måte. Så hadde de vann i terassene noen dager før de plantet de små risplantene.

Nå er alle terassene fylt med vann, de etterfyller hele tiden, og det er så nydelig! Jeg legger inn en god del bilder, så kan dere se hvor vakkert dette faktisk kan være.

Flerspråklig pinsefeiring

I pinsen hadde menighetene Nankai og Izumisano besøk av en Thai-misjonær fra Finland. Jukka Helle deltok aktivt i gudstjenestene med både preken og utdeling av nattverden. 

I Nankai var mesteparten av prekenen på engelsk, noe på thai, godt tolket av Sugioka-sensei. Et av medlemmene i Izumisano er finsk, så der ble prekenen holdt på finsk, tolket til japansk. I løpet av gudstjenesten sang vi på mange språk; japansk, finsk, thai, norsk og engelsk. Det er fantastisk å tenke på at til tross for de språklige store forskjellene, så er budskapet akkurat det samme!

Gudstjenestene var begge steder godt besøkt, og vi avsluttet begge steder med lunsj og kirke-te. Fellesskapsbygging er et veldig viktig element i menighetsarbeidet i Japan. 

Izumisano kirke

17. mai i Kobe

Selv om det blir stadig færre nordmenn i Japan blir gode tradisjoner med 17. mai-feiring opprettholdt med stil. I år fant feiringen sted i bibelskolens lokaler i Kobe.

Det pøsregnet, så det var aldri aktuelt å gå utendørs. Men vi hadde det fint inne, med tale av ministerråd Tor Dahlstrøm, sanger, pølse i brød, kaker og leker. Vi fikk til og med til et lite tog inne  i salen. Barna ledet an med ministerråden smilende bak.

17. mai-feiring i Japan er ikke så ulikt en norsk. Den dagen får vi vist takknemlighet over landet vi er en del av. Tilhørigheten til Norge er den bindende faktoren. Og derfor er det ikke bare nordmenn som feirer 17. mai. Hvert år er det også flere japanere med på festen.

Vi var ikke så mange i år. Men egentlig gjorde det ikke så mye. For det gjorde det også  lettere å bli kjent med nye. Årets 17. mai i Japan skapte nye bånd mellom nordmenn i Japan. Og bedre kan det vel egentlig ikke bli.

Tenner i hagen og drap på bussen

At japansk språk er vanskelig tror jeg ikke det hersker noen tvil om. Vi studerer og pugger så mye vi kan. For det meste går det vel greit, og selv om vi gjør feil blir vi stort sett forstått. Men noen ganger sitter folk tilbake som store spørsmålstegn.

En av vandrehistoriene forteller om en mannlig misjonær som stod utenfor et universitet for kvinner. Han delte ut løpesedler til studentene og bad dem høflig om å lese dem. I hvert fall var det det han trodde.

O yome ni natte kudasai, sa han. Det han skulle sagt var O yomi ni natte kudasai. Bare en bokstav feil, og det misjonæren sa til alle de kvinnelige studentene var: "Vær så snill å bli min brud!" Ikke rart at det ble både flaue og lattermilde reaksjoner...!

For et par uker siden hadde jeg besøk av en gruppe fra Ravinala reiser. Vi hadde en samling med folk fra Nankai, og jeg oversatte et eller annet om Den norske kirke. Jeg skulle si at kirken er nært knyttet til norske myndigheter. Men i stedet for seifu, som betyr myndigheter, sa jeg saifu. Det betyr lommebok. Det er ikke helt lett å forstå hva det betyr at Den norske kirke er nært knyttet til den norske lommebok...

Et annet språklig problem jeg sliter med er forskjellen mellom ka og ha. Vi er på vei inn i myggsesongen, og jeg ville for et par dager si at det er mye mygg (ka) i hagen. Dessverre er det stort sett ha, som betyr tenner, som kommer ut når jeg med stor entusiasme forteller om problemert med mygg i hagen. - Hagen min er full av tenner! Eller var det....?

Ellers tror jeg det er mange som har snakket om hvor flott det er på lysmessene før jul når barna kommer inn i kirken, bærende på brennende kjøleskap. Stearinlys heter rosoku, mens reizoko er kjøleskap...

Til slutt en liten, nesten bestialsk, historie. Jeg vet ikke om den er sann, men det overrasker meg ikke om den er det. Det var en kvinnelig misjonær som var ombord på en stappfull buss. Bussen kom til stoppen hun skulle av på, men inneklemt mellom masse folk hadde var hun uten mulighet for å komme seg ut.

Da dørene ble lukket ropte hun derfor av full hals: Koroshite kudasai. Kokode koroshite kudasai. Hun skulle sagt oroshite kudasai, som på ganske fin japansk betyr slipp meg av.

Igjen bare én bokstav feil. Og det japanerne i den stappfulle bussen hørte var: "Vær så snill å drepe meg. Drep meg her, vær så snill!"

Golden week - avkobling for travle folk

Nå er det "Golden Week" i Japan. Golden Week betyr at det er mange fridager på rekke og rad. I dag er det plantelivets dag, i morgen barnas dag og onsdag markeres grunnlovsdagen. Alle med fridager. Store fabrikker lukker dørene og kontorene holdes stengt.

Det betyr at veldig mange japanere har fri, og de aller fleste folk har mulighet for avkobling fra ellers svært travle hverdager. 

Jeg har besøk av min tante og onkel, og vi har hatt en super dag i park og på kjøpesenter i Rinku-town, en mil herfra. Der var det kjempemye folk overalt. Alle synes det er deilig med noen dager med lavt tempo.

Men noen ganger blir tempoet vel lavt på grunn av alle bilene som skal ut på veiene samtidig. Det blir meldt om lange køer på motorveiene. I Tokyo-området skal det i helgen visstnok ha vært 60 km med kø...