Livet i Japan

Ny bloggadresse

2009-11-09T23:01:00.001+09:00

Hei alle sammen!

Jeg har skiftet adresse til bloggen. For å lese bloggen min må du heretter gå til

http://livetijapan.wordpress.com/

Kosmos

2009-10-16T18:13:00.004+09:00

Sist fredag drog mange av de som studerer engelsk i Nankai kirke på tur til en liten park i nabobyen Sennan. Parken forandrer seg etter årstidene. Nå er det Kosmos-blomsten som står i sin flotteste prakt.

To av de som studerer hadde en liten okarina-konsert før vi spiste lunsj og deretter så på blomstene. En nydelig dag. Og enda flottere blomster!

Melor i farta

2009-10-08T12:01:00.004+09:00

Høsttid er også i Japan tiden for heftige værfenomener. I går kveld startet tyfonen Melor reisen gjennom Japan med en fart på femti kilometer i timen. Foreløpig er det ikke meldt om store skader.

Melor er den attende tyfonen i år. Navnesettingen skjer alfabetisk. Årets første tyfon får et navn på A, den andre B, osv.

Tyfonen ble klassifisert som uvanlig sterk, og folk ble gjennom ulike medier og politipatruljer bedt om å holde seg borte fra elveløp, sjøkanten og tak. Hvert år er det dessverre mange som mister livet fordi de er nysgjerrige eller at de skal opp på taket for å redde antenner eller takstein. I bukta nedenfor har mange store skip søkt ly for været (se bildene).

Foreløpig har jeg ikke hørt rapporter om store skader som følge av tyfonen. Statskanalen NHK melder imidlertid at en person ble drept da han på motorsykkel kjørte inn i et veltet tre. Ellers har 38 personer blitt registrert skadet på grunn av tyfonen.

Hjemme hos meg er imidlertid alt greit. Regnet slo hardt mot vinduene i natt. Det var på forhånd anslått ca. 250 mm nedbør det siste døgnet. Til sammenligning kom det ifløge yr.no totalt 225 mm. nedbør på Lindesnes fyr i august og september i år. Så da er det ikke så rart at jeg syntes det hørtes ut som om noen spylte med hageslangen mot vinduet mitt i natt.

Nå skinner sola, og varmen er tilbake. Temperaturen ligger stort sett på ca 25 grader for tiden. Da skal man ikke klage over dårlig vær av og til.

Tankene mine går heller til de tusener av mennesker som sliter etter både jordskjelv og tyfoner i Indonesia og Filipinene. Der ser vi hvordan ting kan gå når det går skikkelig galt.

Nå kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at jeg er hel og uskadet og at ingenting ble ødelagt hos meg denne gangen.

Valg - i Hannan!

2009-09-11T15:41:00.008+09:00

Det er ikke lenge siden japanerne gikk til valgurnene. 30. august gjorde Det demokratiske parti i Japan et brakvalg. Partiet fikk hele 308 av 480 plasser i underhuset.

Valgdeltakelsen var god, mer enn 65 % fant veien til stemmelokalene.

Valget blir imidlertid tolket mer som misnøye med liberaldemokratene, som mer eller mindre uavbrutt har hatt makten i mer enn 40 år, enn som støtte til det demokratiske partiet. Men nå er det i alle fall Hatoyama som skal ta over styringen av landet. Så får vi håpe at han kan lede Japan i en god retning i tiden fremover.

Allerede søndag er det valg igjen. Da er det Hannan by som skal velge nytt kommunestyre. Hannan er en by med svært dårlig økonomi, så det er nok en vanskelig jobb de tar fatt på, de som blir valgt.

Valgkampen i Japan er litt annerledes enn i Norge. Biler av typen dere ser over kjører konstant rundt i bydelene. Hender med hvite hansker vinker ut av vinduet, og meldinger som dette ropes ut gjennom digre høyttalere: "Goddag, goddag. Det er Shiraishi, Shiraishi. Stem på Shiraishi." Forleden traff jeg på seks slike biler på en tre minutters kjøretur...!

Ellers er det valgplakater av typen dere kan se under over alt. Disse er organisert fra byen, og her får hver kandidat henge opp sin egen plakat. Det står minimalt om politikken, men ansiktet sier kanskje alt?

Valg er viktig, både i Norge og her i Hannan. Det handler om hvordan vi skal ha det videre. Måtte vi få gode ledere, både her og på andre siden av kloden.

Godt valg!

Velkommen til Eli og Silje!

2009-09-09T21:12:00.004+09:00

I dag hadde jeg gleden av å ha Silje Amland og Eli Toft-Eriksen på besøk. NMS' "ettåringer" i Japan dette skoleåret ankom Japan i dag morges. De to blide jentene skal bo på henholdsvis Mukonoso og her i Hannan.

Astrid Harbo, NMS' representant i Japan, tok imot ettåringene på flyplassen og kom direkte hit for lunsj. Bading på stranda i nærheten, en liten titt på Elis leilighet og Nankai kirke, og ellers en liten rusletur langs sjøen, gjennom smale landsbygater og over rismarkene ble de første opplevelsene for dem.

Begge skal ha tjeneste i flere menigheter, så det er mange som kommer til å få gleden av å treffe dem. Arbeidsoppgavene blir nok ganske varierte, men består hovedsakelig av engelskundervisning, gospel og barnearbeid.

Velkommen skal dere være, Silje og Eli! Måtte året som kommer bli godt både for dere og menighetene dere skal arbeide i. Takk for at dere kom hit!

Tilbake i Japan

2009-09-04T12:21:00.006+09:00

Da er jeg vel tilbake i Japan igjen. Nok en gang fikk jeg en bra plass på flyet, ved nødutgangen. Der sitter ingen foran, så jeg fikk god plass til å strekke på beina.

Men det er likevel ikke til å komme utenom at reisen til Japan er en lang tur. Jeg har ofte fått nok når vi er over Mongolia. Da er det tre timer igjen før vi er i Japan...

Jet Lag-en begynner å gi seg nå. Det tar alltid noen dager. Ofte handler det vel om å være streng med seg selv og ikke legge seg til å sove selv om man er søvnig. For gjør man det, er det ikke usannsynlig at man våkner lys våken, og klokka er bare to.

Kirken i Nankai står fremdeles godt med en flott, grønn plen foran. Det er bra. For plenen skaper virkelig et varmt inntrykk av kirken.

Nå gleder jeg meg til å ta den i bruk. Når vi får opp bord og stoler kan kaffen inntas der. Da blir det lettere å ta kontakt med folk som går forbi. Ellers tror jeg plenen vil fungere veldig bra både for grillfester og leking.

Og rismarkene som jeg passerer hver dag på vei til kirken står nå fulle av ris. Hvis jeg husker riktig, skal risen høstes i slutten av oktober/begynnelsen av november. Det er moro å følge utviklingen på åkrene!

Alt i alt kan jeg slå fast at det er godt å være tilbake igjen, her i Hannan. Jeg føler på mange måter at det er først nå jeg kan begynne å arbeide "på ordentlig". Fjorårets sonderinger og forberedelser tror jeg har lagt et godt grunnlag for det vi skal starte nå.

Måtte vi klare å bruke mulighetene som ligger foran oss slik at mange nye får møte Jesus!

Nankai støtter NMS

2009-08-16T20:47:00.005+09:00

Som mange vet sliter Det Norske Misjonsselskap (NMS) veldig med økonomien for tiden. Fredag hadde jeg gleden av å overrekke økonomisjef Bjørn Staurland i NMS en gave på 8500,- kroner fra Nankai menighet.

I vår ble det klart at NMS gikk med et gigantunderskudd i 2008. Jeg fortalte om den vanskelige situasjonen til menigheten på en gudstjeneste, og bad om forbønn for organisasjonen i en veldig krevende tid der det var snakk om både oppsigelser og innsparing.

På menighetsrådsmøtet i Nankai ble NMS' vanskelige situasjon tatt opp. At de ikke kunne løse NMS' økonomi var det jo ingen tvil om, men de ønsket å gjøre noe. Derfor bestemte de seg for å sette opp en kollektbøsse for NMS ved inngangen. Denne skulle stå der til jeg reiste hjem på sommerferie, og så skulle jeg ta med meg summen til hovedadministrasjonen.

Så før jeg reiste til Norge i slutten av juli fikk jeg overrakt 120 000 yen, eller 8 500 kroner, som gave fra Nankai menighet til NMS.

Og Nankai menighet samler ikke bare inn penger til NMS. Siden tidlig i vår har NMS økonomiske situasjon stått på menighetens bønneliste. På bønnemøtene hører vi titt og ofte at mange ber for NMS.

Jeg tenker at gesten fra folka i Nankai viser at NMS er mer enn bare Norge. Det er ikke bare nordmenn som reiser til utlandet. Nå går mye på kryss og tvers og fram og tilbake. Sammen arbeider vi for at evangeliet skal bli spredt over hele jorden.

Basar med rekordoppslutning

2009-08-13T03:56:00.005+09:00

Gårsdagens hagebasar ble en strålende suksess. Sola skinte, mer enn 400 personer strømte til Harkmark og stemningen var upåklagelig.

Flott sang av Ylva og Svein Lindland markerte starten på den fjerde hagebasaren på Harkmark. Anne Mari Topland, med ni års erfaring som misjonær i Japan, hadde andakt og sang nydelig. Og foruten åresalg og loddsalg var det aktiviteter for barna, matsalg og infovegg om Japan på basaren.

Det ble solgt lodd på bøker, årer og pølser, kaffe og kaker for ca. 105 000 kroner. En utrolig sum! Det er ny rekord for denne basaren. Overskuddet går til Det Norske Misjonsselskap sitt arbeid i Japan.

Tusen takk til alle som har bidratt, både med kakebaking, annen praktisk hjelp og til alle som kjøpte mat og lodd!

Masse gevinster til basaren

2009-08-06T18:42:00.002+09:00

Den store hagebasaren på Harkmark nærmer seg med stormskritt. På bildet ser dere min mor, Ragnhild Ellefsen, med mange av gevinstene som skal loddes ut på tirsdag. Gevinstene er gitt av mange gjennom hele året.

Nå er det de siste forberedelsene til den store basardagen på tirsdag som foregår. Forhåpentligvis vil tunet på Harkmark igjen syde av liv og forventninger om en gevinst eller to. Værmeldingen for tirsdag ser for øyeblikket også ganske bra ut. Men været kan vi uansett ikke gjøre noe med. Med flere store telt er vi forberedt på det meste.

Så er du i nærheten av Mandal tirsdag 11. august er du hjertelig velkommen. Basaren begynner kl. 17, og det er skiltet på Harkmark.

Sommerstevne

2009-08-02T16:41:00.003+09:00

Evangelisering var temaet da Kinki-kirken inviterte til sommerstevne i idylliske omgivelser i fjellene i Sasayama. Kirkepresident i Japans største kirkesamfunn, Nobuhisa Yamakita, engasjerte de rundt 60 deltakerne med to gode undervisningsøkter om evangelisering.

God stemning og friske sanger preget sommerstevnet, som kirken arrangerer annet hvert år. Den nyordinerte presten Manabu Kurisaki og medlemmer fra Nankai menighet hadde for anledningen satt sammen et band som ledet allsangen. For oss som er vant til små forhold i våre egne menigheter var det godt å være mange sammen i god fellessang.

2009-07-16T11:06:00.003+09:00

Tirsdag 11. august braker det løs igjen. Da er det tid for den årlige hagebasaren på Harkmark.

Vi får i år besøk av tidligere Japan-misjonær, Anne Mari Topland. Ellers blir det tradisjonelt program med massevis av åresalg og gevinster, salg av pølser og gode kaker, Japanbilder i garasjen, leker for barna og mye, mye mer.

Basar er kjempegøy. Ta med deg vennene dine og kom!

Going green

2009-07-14T14:20:00.005+09:00

Nankai menighet har et veldig flott kirkebygg som ble innviet for omtrent ett år siden. Det er et hensiktsmessig, vakkert bygg som jeg tror menigheten kommer til å ha stor glede av i årene som kommer.

I året som har gått har mye av kreftene gått med på å komme i stand inne i kirken. Lørdag var det tid for å gjøre noe med utsiden. Foran kirken har det inntil nå vært en grusplatting med ganske grov stein. For å skape et litt varmere og mykere inntrykk av kirken bestemte vi oss for å legge plen der.

Med ferdigdyrket plen gikk det hele ganske raskt. På mindre enn fire timer hadde oss ti, som alle arbeidet ivrig, ryddet plassen og lagt det nye dekket. Nå er det i første omgang vanning som står for tur. Den japanske sommeren er varm og sola kan være sterk. I dag har vi 32 grader her. Så nå er det viktig å være flittig med vanningen. Etter det kommer klipping annet vedlikehold.

Forhåpentligvis er det nå et vakkert og imøtekommende anlegg som møter de som kommer til Nankai kirke.

Internasjonal pangstart

2009-06-27T12:26:00.002+09:00

Mer en 30 personer møtte fram til første samling av Nankai International Worship & Fellowship i går. Sanggleden var stor på de mange sangene, og tilhørerne fulgte intenst med på andakten til ettåringen, Per Gunnar Paulsen.

Utgangspunktet for samlingen var at vi ønsket å lage et engelskspråklig møteopplegg for utlendinger som bor i Hannan by og for alle som studerer engelsk i kirken. Den første samlingen trakk hovedsakelig japanere, men også flere amerikanere i tillegg til oss nordmenn deltok.

Siden gårsdagens samling også markerte avslutningen for tjenesten til Per Gunnar, ble han behørig takket av studentene sine, både med gave og sangen "Until we meet again". Avskjeder er aldri morsomt, men det er godt å kunne skilles i takknemlighet over godt fellesskap, og også vite at vi har et håp om at vi skal møtes igjen.

Vi vet ikke akkurat hvor Nankai International Worship & Fellowship tar veien. Men det er i hvert fall ingen tvil om at gårsdagens møte frister til gjentagelse. Forhåpentlig vil også dette programmet føre mange nye mennesker til kirken.

Kraftsamling

2009-06-24T14:23:00.010+09:00

Forrige søndag hadde vi et veldig positivt drøftingsmøte i "J 3:16", som er navnet på samarbeidet mellom menighetene i Izumisano, Nankai og Senboku. Foratbeidet til samarbeidsprosjektet begynte sent i fjor høst, og det har tatt tid å få på plass mange ting før vi kan komme i gang med prosjektet.

På drøftingsmøtet på søndag deltok representanter for de tre kirkenes menighetsråd, prestene og kirkepresidenten. Kirkepresidenten fortalte med entusiasme om forventningene han har til prosjektet, og vi hadde en grundig gjennomgang av visjon og arbeidsform. Hovedhensikten med møtet var å etablere en felles oppfatning om hva det nå er vi går i gang med.

Hva slags muligheter har vi i J 3:16? Hele prosjektet hviler på to pillarer; å styrke fellesskapet mellom menighetene og å samarbeide i evangeliseringsarbeidet. Hvordan vi kan gjøre det, var et sentralt tema på søndagens møte.

Jeg ser store muligheter gjennom J 3:16-samarbeidet. Kanskje kan vi lage en-dags bibelskole for området? Kanskje kan vi ha seminar om søndagsskolearbeid? Hva med felles arrangement for mennene i menighetene? Felles ungdomsturer? Gospelworkshop?

En av de viktigste tingene med prosjektet er å få frem betydningen av samarbeid. Hver for oss kan mye være vanskelig å få til. Deltakerne blir fort for få. Men gjør vi ting sammen blir vi flere. Da kan vi få til mye!

Gjennom møtet på søndag tror jeg menighetslederne har fått en felles oppfatning av hva J 3:16 er, og hva slags muligheter vi har fått gjennom dette prosjektet. Nå skal vi gå i gang med å forankre dette i hver enkelt menighet. Får vi alle med oss, kan store ting skje.

Deltakerne på drøftingsmøtet.

Risplanting

2009-06-19T12:11:00.004+09:00

Det har vært et yrende liv på rismarkene de siste dagene. Forrige lørdag var åpenbart den store risplantingsdagen her i området. I japansk sammenheng må jeg kunne betraktes som en bygutt. jeg hadde omtrent ikke sett en ekte rismark før jeg kom hit. Det er derfor kjempemoro å se prosessen med risplantingen.

Gjennom hele vinteren har markene vært tørre og visne. For noen uker siden begynte de å horve dem, og deretter flatet de dem ut på en eller annen måte. Så hadde de vann i terassene noen dager før de plantet de små risplantene.

Nå er alle terassene fylt med vann, de etterfyller hele tiden, og det er så nydelig! Jeg legger inn en god del bilder, så kan dere se hvor vakkert dette faktisk kan være.

Flerspråklig pinsefeiring

2009-06-13T14:12:00.004+09:00

I pinsen hadde menighetene Nankai og Izumisano besøk av en Thai-misjonær fra Finland. Jukka Helle deltok aktivt i gudstjenestene med både preken og utdeling av nattverden.

I Nankai var mesteparten av prekenen på engelsk, noe på thai, godt tolket av Sugioka-sensei. Et av medlemmene i Izumisano er finsk, så der ble prekenen holdt på finsk, tolket til japansk. I løpet av gudstjenesten sang vi på mange språk; japansk, finsk, thai, norsk og engelsk. Det er fantastisk å tenke på at til tross for de språklige store forskjellene, så er budskapet akkurat det samme!

Gudstjenestene var begge steder godt besøkt, og vi avsluttet begge steder med lunsj og kirke-te. Fellesskapsbygging er et veldig viktig element i menighetsarbeidet i Japan.

Izumisano kirke

17. mai i Kobe

2009-05-22T13:18:00.009+09:00

Selv om det blir stadig færre nordmenn i Japan blir gode tradisjoner med 17. mai-feiring opprettholdt med stil. I år fant feiringen sted i bibelskolens lokaler i Kobe.

Det pøsregnet, så det var aldri aktuelt å gå utendørs. Men vi hadde det fint inne, med tale av ministerråd Tor Dahlstrøm, sanger, pølse i brød, kaker og leker. Vi fikk til og med til et lite tog inne i salen. Barna ledet an med ministerråden smilende bak.

17. mai-feiring i Japan er ikke så ulikt en norsk. Den dagen får vi vist takknemlighet over landet vi er en del av. Tilhørigheten til Norge er den bindende faktoren. Og derfor er det ikke bare nordmenn som feirer 17. mai. Hvert år er det også flere japanere med på festen.

Vi var ikke så mange i år. Men egentlig gjorde det ikke så mye. For det gjorde det også lettere å bli kjent med nye. Årets 17. mai i Japan skapte nye bånd mellom nordmenn i Japan. Og bedre kan det vel egentlig ikke bli.

Tenner i hagen og drap på bussen

2009-05-08T15:33:00.011+09:00

At japansk språk er vanskelig tror jeg ikke det hersker noen tvil om. Vi studerer og pugger så mye vi kan. For det meste går det vel greit, og selv om vi gjør feil blir vi stort sett forstått. Men noen ganger sitter folk tilbake som store spørsmålstegn.

En av vandrehistoriene forteller om en mannlig misjonær som stod utenfor et universitet for kvinner. Han delte ut løpesedler til studentene og bad dem høflig om å lese dem. I hvert fall var det det han trodde.

O yome ni natte kudasai, sa han. Det han skulle sagt var O yomi ni natte kudasai. Bare en bokstav feil, og det misjonæren sa til alle de kvinnelige studentene var: "Vær så snill å bli min brud!" Ikke rart at det ble både flaue og lattermilde reaksjoner...!

For et par uker siden hadde jeg besøk av en gruppe fra Ravinala reiser. Vi hadde en samling med folk fra Nankai, og jeg oversatte et eller annet om Den norske kirke. Jeg skulle si at kirken er nært knyttet til norske myndigheter. Men i stedet for seifu, som betyr myndigheter, sa jeg saifu. Det betyr lommebok. Det er ikke helt lett å forstå hva det betyr at Den norske kirke er nært knyttet til den norske lommebok...

Et annet språklig problem jeg sliter med er forskjellen mellom ka og ha. Vi er på vei inn i myggsesongen, og jeg ville for et par dager si at det er mye mygg (ka) i hagen. Dessverre er det stort sett ha, som betyr tenner, som kommer ut når jeg med stor entusiasme forteller om problemert med mygg i hagen. - Hagen min er full av tenner! Eller var det....?

Ellers tror jeg det er mange som har snakket om hvor flott det er på lysmessene før jul når barna kommer inn i kirken, bærende på brennende kjøleskap. Stearinlys heter rosoku, mens reizoko er kjøleskap...

Til slutt en liten, nesten bestialsk, historie. Jeg vet ikke om den er sann, men det overrasker meg ikke om den er det. Det var en kvinnelig misjonær som var ombord på en stappfull buss. Bussen kom til stoppen hun skulle av på, men inneklemt mellom masse folk hadde var hun uten mulighet for å komme seg ut.

Da dørene ble lukket ropte hun derfor av full hals: Koroshite kudasai. Kokode koroshite kudasai. Hun skulle sagt oroshite kudasai, som på ganske fin japansk betyr slipp meg av.

Igjen bare én bokstav feil. Og det japanerne i den stappfulle bussen hørte var: "Vær så snill å drepe meg. Drep meg her, vær så snill!"

Golden week - avkobling for travle folk

2009-05-04T18:43:00.004+09:00

Nå er det "Golden Week" i Japan. Golden Week betyr at det er mange fridager på rekke og rad. I dag er det plantelivets dag, i morgen barnas dag og onsdag markeres grunnlovsdagen. Alle med fridager. Store fabrikker lukker dørene og kontorene holdes stengt.

Det betyr at veldig mange japanere har fri, og de aller fleste folk har mulighet for avkobling fra ellers svært travle hverdager.

Jeg har besøk av min tante og onkel, og vi har hatt en super dag i park og på kjøpesenter i Rinku-town, en mil herfra. Der var det kjempemye folk overalt. Alle synes det er deilig med noen dager med lavt tempo.

Men noen ganger blir tempoet vel lavt på grunn av alle bilene som skal ut på veiene samtidig. Det blir meldt om lange køer på motorveiene. I Tokyo-området skal det i helgen visstnok ha vært 60 km med kø...

Ravinala på besøk

2009-04-30T12:18:00.004+09:00

Besøk er alltid koselig. For et par uker siden hadde jeg besøk av seks kvinner på reise med Ravinala Reiser, som er er et reiseselskap som arrangerer reiser til misjonsland. I løpet av besøket i Japan var en av dagene var satt av til å møte misjonærer. Jeg fikk gleden av å ta imot seks deltakere som med stor interesse spurte om misjon, kirke, folk, kultur og mye annet.

Da folk i Nankai hørte at det kom besøk fra Norge, var det mange som ønsket å møte dem. Nankai menighet fikk jo god støtte fra norske misjonsvenner under byggingen av kirken. Vi lagde derfor en felles lunsj i kirken og et lite møte etterpå, der vi sang både japanske og norske sanger.

Foruten møtet med folkene fra Nankai menighet, ble nok fiskeauksjonen på Hakotsukuri høydepunktet for de fleste. Blekksprukt og fisk i alle varianter fra Osakabukta var ganske så spennende. Ann- Christin Johansen, barne- og ungdomsarbeider i NMSU Oslo/Borg, var den modigste, og holdt blekkspruten i egne hender. Skrekkblandet fryd er kanskje en rett beskrivelse på den opplevelsen.

2009-04-28T18:58:00.004+09:00

Sist søndag kom Terumitsu Hagenoshita, visepresident i Kinki-kirken, til Nankai og Izumisano kirker for å foreta den formelle innsettelsen i tjenesten for pastor Sugioka og meg.

Jeg fikk gleden av å forrette liturgien frem til prekenen, som Sugioka hadde. Menigheten i Nankai talte ca 25 personer, mens vi var ca 10 i Izumisano. Ingen av menighetene er store, men jeg tror det er store muligheter for begge.

Nå har vi fått forbønn for tjenesten vi går inn i, og jeg vet det er mange som ofte ber for både menighetene og oss som arbeider her. Når det tærer på kreftene og vi ikke vet hva vi skal gjøre er det godt å vite at det ikke er i egen kraft vi arbeider her.

I tiden som kommer regner jeg med at det blir mange samtaler og drøftinger om hva vi skal gjøre og ikke gjøre for å samle så mange som mulig til menighetene her i sør-Osaka. Be gjerne om at vi får visdom til å ta de riktige valgene.

Velkommen til Sugioka-sensei!

2009-04-18T07:26:00.001+09:00

Fra 1. april fikk Nankai og Izumisano menigheter ny prest. Han heter Naoki Sugioka, og har de siste årene bodd og arbeidet som misjonær i Thailand.

Det er kjempeflott å få en ny medarbeider å jobbe sammen med. Sugioka-sensei er den som har ansvaret for menighetene, mens jeg skal fungere i en samarbeidsrolle. Det blir spennende å se hva vi kan få til sammen. Jeg tror uten tvil at Thailand-erfaringen kommer til å bli et kjempepluss i arbeidet her i Nankai og i Izumisano.

Hans kone, Hiroko, arbeider også med veldig spennende ting gjennom "Bible Doll Ministry", som rett og slett handler om å fremstille evangeliet med dukker. På langfredag så vi bilder av dukkene som viste Jesu vei mot Golgata.

Jeg er så utrolig glad for å ha fått familien Sugioka hit til Nankai og Izumisano!

Velkommen!

Stemning og jubel i påsken

2009-04-17T13:51:00.005+09:00

Påskefeiringen i Nankai menighet startet med kombinert bønnemøte og nattverdsgudstjeneste onsdags kveld. Vi hadde funnet frem nattverdssettet laget i keramikk, og hadde selvbakt brød til nattverdsmåltidet.

Langfredag ble markert med to meditasjonsgudstjenester ledet av Naoki Sugioka, som fra april tok over ledelsen av Nankai menighet. Gjennom bibellesning og bilder på storskjerm fikk vi på ny være med på Jesu vandring mot korset og inn i døden. 17 fant veien på formiddagen, mens kveldsgudstjenesten samlet 12 personer.

Påskeaften ble Nankai kirke fylt med både ettertanke og lovsang knyttet til påskens begivenheter da J 3:16, en felles påskesamling for Senboku, Izumisano og Nankai menigheter, ble arrangert. Hele 34 personer fra de tre menighetene fylte kirken denne ettermiddagen.

1. påskedag var det festgudstjeneste. Jeg fikk gleden av å ha prekenen, mens Sugioka ledet gudstjenesten.

Den påfølgende lunsjen var fantastisk, med et kjempestort koldtbord. Vi feiret påsken, og ønsket også familien Sugioka, som fra 1. april er Nankai menighets nye prestefamilie, velkommen til menigheten.

Legger vi sammen alle samlingene vi har hatt denne påsken har vi hatt besøkstall på totalt 100. Selv om mange har vært på alle samlingene er det et høyt tall, synes jeg.

Min første påske i Nankai har vært flott. Det er godt å være her, og nå som vi også har fått en egen prest for Nankai kan vi for alvor begynne å legge planer for hvordan vi skal bringe det grensesprengende budskapet om en oppstanden Kristus ut i nabolaget her på Hakotsukuri.

Vakre blomster og godt fellesskap

2009-04-02T09:12:00.002+09:00

Sakurasesongen, eller kirsebærblomstringen, er i full gang. Japan er nå på det aller vakreste. Overalt ser vi trær dekket av hvite eller rosa blomster.

Det er lang tradisjon i Japan for å dra på hanami, som egentlig bare betyr "se på blomster", men som også innebærer god mat og drikke og fodt fellesskap under trærne.

Mange fra Nankai menighet dro i går på hanami. Vi inviterte folka fra engelskklassene også. Til sammen ble vi 21 personer under blomstene. Selv om været var litt grått og det var litt kjølig hadde vi det veldig fint. Det var god mat, en liten okarina (gauk)-konsert og allsang. Kjempemoro!

Jeg tar med et par andre bilder også, som viser ganske godt hvor flott vi har det her nå.

En gledens dag!

2009-03-20T20:43:00.006+09:00

Manabu Kurisaki, kirkepresident Shigeo Sueoka og Isao Eriguchi.

-I dag er en stor, gledens dag, proklamerte visepresident i Kinki-kirken, Terumitsu Hagenoshita. Høydepunktet på Kinki-kirkens årsmøte var da Manabu Kurisaki og Isao Eriguchi ble ordinert til prester.

En fullsatt Kashihara kirke tok vel imot de nye prestene, som kom med følelsesladde hilsener etter ordinasjonen. I en tid der kirken sliter i mange motbakker, var det godt å kunne ta imot de to unge som nye prester.

President i Kinki-kirken, Shigeo Sueoka, forrettet ved ordinasjonen og fikk gleden av å legge stolaen over skuldrene til de to nye prestene.

-Dere er ikke alene om tjenesten. I dag har dere blitt del av et fellesskap der vi deler både gleder og sorger, oppturer og nedturer, sa han i sin hilsen til de to prestene.

Årsmøtet for øvrig hadde ikke de store sakene, men bar preg av konsolidering og utrettelig arbeid. Et viktig element i årsmøtet var 2-minutters presentasjon fra hver menighet i kirken. Det var både spennende, moro og interessant å høre hvor mye forskjellig som foregår rundt omkring i menighetene.

Misjonærmøte

2009-03-19T12:29:00.003+09:00

Forrige uke var alle NMS' og Frikirkens misjonærer samlet til det årlige misjonærmøtet. Denne gangen var vi i Sasayama, på et hotell i landlige omgivelser et par timers kjøring fra Osaka.

De to dagene var fylt med god forkynnelse, rekreasjon og samtaler om gleder og utfordringer i misjonens arbeid i Japan.

Vi i NMS har jo besøk fra ledelsen i Norge nå. Derfor hadde vi en ekstra møtedag hjemme hos representanten denne uka også. Det er mye å drøfte og vurdere for å klare å gjøre så godt arbeid som mulig. Foreløpig er det ikke så mye konkret som er bestemt, men mulighetene som ligger foran oss er store.

Gode samtaler om viktige og grunnleggende ting er derfor viktig. Det har vi hatt mye av den siste tiden.

Bare 36, men feiret som 50!

2009-03-18T22:03:00.004+09:00

36 år. Ikke akkurat noen alder som er verdt å feire spesielt. Men i dag fylte jeg 36, og jeg ble kanskje i overkant satt pris på. Jeg begynte dagen trøtt og litt groggy, men det hele utviklet seg til å bli en stor dag for meg.

Noen i formiddagens engelskklasse hadde med kake, siden jeg hadde bursdag. Etterpå var vi en del som spiste deilig japansk lunsj på et hotell. Og da jeg kom hjem var det masse telefoner, SMS og e-poster, både fra Norge og Japan med hyggelige hilsener.

I kveld hadde vi som vanlig bønnemøte. Vi ble 8 til slutt. Helt fantastisk at det fortsetter å komme så mange! I dag hadde de i hemmelighet forberedt bursdagsselskap etter bønnemøtet. En kjempestor kake som vi på japansk vis alle delte. Kakelys, sang og utblåsing gjorde det hele ganske så festlig. Og det ble et kjempedigert stykke på hver. For i Japan deler man nemlig hele kaken på antall personer. Den smakte nydelig.

På mandag hadde jeg invitert misjonærflokken til en dag langs stranden i Nankai. En kjempekoselig dag, som ble avsluttet med kakefest hjemme i stua mi.

Det er hyggelig å bli satt pris på. Og kanskje spesielt når man ikke forventer det.

Her har dere mitt hyggelige selskap på dagens lunsj. Under ser dere den nydelige lunsjen!

Og her er de deilige kakene vi hadde på engelskklassen.

Misjonærene på mandagens strandtur i deilig vårvær.

Moro med besøk

2009-03-09T22:42:00.003+09:00

I dag fikk vi i NMS besøk fra hjemmeledelsen i Norge. Marit Hovde Syltebø, som sitter i NMS' landsstyre, og Åslaug Ihle Thingnæs, som er leder for evangelisering og menighetsbyggingsprogrammet i NMS, skal være med på det årlige misjonærmøtet og ha samtaler med kirkeledelsen i dagene som kommer.

Jeg fikk gleden av å ta imot de to gjestene. Det var to livlige og engasjerte kvinner som stilte mange spenennde og gode spørsmål og la merke til detaljer i det japanske liv som jeg ikke ser lenger. For eksempel at det er så mange strømledninger som henger over gatene, at mange av taksteinene er skinnende og blå og at det ikke er så lett å finne prisene på varene i butikken.

Etter norsk brødlunsj hjemme spaserte vi til kirken og stranden før vi dro til et kjøpesenter i nærheten. Der har jeg vært veldig mange ganger. Men jeg har aldri lagt merke til at det er så mange klesbutikker for kvinner. Nå har jeg vært inne i halvparten av dem...! :)

Vi måtte selvsagt innom en el-butikk også. Der fant jeg "treningshestene". Noen apparater som skal hjelpe magetreningen og som ser ut som rodeohester. Noe av det morsomme med sånne apparater i disse butikkene er at det går an å prøve. Da jeg fant massasjestolene ble det et kvarter med oppmykning og utbanking av slitne kropper.

Der er moro med besøk! Da lærer jeg å kjenne både sted og land på nytt. Når det kommer nysgjerrige spørsmål om religion og samfunn som jeg ikke klarer å svare på får jeg fornyet inspirasjon til å finne ut mer.

Vakker vår i Japan!

2009-03-04T22:23:00.004+09:00

Våren er utrolig vakker i Japan! Det er like utrolig hvert år. I februar kommer de nydeligste blomster rett ut av trestammen på plommetrærne. Japan er kjent for kirsebærblomstringen i begynnelsen av april, men jammen er plommeblomstringen også flott.

I år har jeg fått anledning til å se masse rundt omkring. Ikke mange kilometrene herfra har vi også en kjempefin park med masse plommetrær som er i full flor nå. Etter at jeg ble gjort oppmerksom på at disse blomstene har lukt, har jeg faktisk kjent at det lukter godt fra mange av trærne.

Nå er det definitivt vår her. Utenfor er påskeliljene i ferd med å komme. Nyter det i fulle drag!

Legger ut et par bilder her. Ta ellers en titt på bildene på picasa.

Besøk fra Tezukayama

2009-03-03T18:11:00.003+09:00

For noen dager siden fikk jeg besøk fra Tezukayama. Kjempekoselig med besøk av folk fra "gamlemenigheten"!

De hadde med seg lunsj til alle, så det var veldig enkelt for meg. Deilig mat og veldig godt fellesskap. Moro å vise huset mitt til folkene jeg kjenner så godt fra årene på Tezukayama. Vi avsluttet med en liten tur på stranden. Utrolig flott å kunne ta folk med til sjøen!

Senboku

2009-02-24T16:19:00.002+09:00

På søndag hadde jeg min første gudstjeneste i Senboku. Ca 30 personer deltok på gudstjenesten, som vi hadde valgt å gjøre til en lovsangsgudstjeneste. Til tross for tekniske problemer med prosjektor og slik, tror jeg det gikk relativt greit.

Jeg prekte over NMS' årstema "Dere skal gi dem mat". Derfor kan vi kanskje si at også vi i Japan har tatt del i den landsomfattende aksjonen NMS hadde i helgen.

Så nå har jeg endelig begynt å gjøre litt tjeneste også i Senboku menighet. Senboku kirke ligger ganske nøyaktig én times biltur fra der jeg bor, så det er litt reisevei dit. Men den timen er egentlig god å ha. Da får jeg tid til å tenke gjennom programmet som ligger foran, eller jeg kan slappe helt av og bare kjøre.

Fremdeles er det ikke helt klart hva arbeidsoppgavene på Senboku blir. Jeg skal jo ikke arbeide så mye i den menigheten. Men at det blir oppgaver knyttet til å få nye mennesker inn i kirken er det ingen tvil om. Be gjerne om at vi må finne ut hva vi kan gjøre for å få nye mennesker til kirken.

Livlig på Yona-camp

2009-02-19T11:04:00.005+09:00

For en ukes tid siden hadde kirken den årlige Yona-leiren. Vi har ofte problemer med å få deltakere med på programmene, men denne gangen var det masse folk.

Bortimot 30 deltakere fant veien til Wakayama kirke. Deltakerne, som hovedsakelig var unge voksne, fikk med seg en leir med både god forkynnelse, et bra sosialt program og deilig mat.

Jeg prøver å si til meg selv at deltakerantall egentlig ikke er viktig, men det er ikke tvil om at å være mange også har en egen verdi. For det var moro å være mange igjen! Og når program og forkynnelse også er av god kvalitet blir det hele veldig bra.

Bønne- og infobrev

2009-02-06T22:06:00.005+09:00

Misjonærene sender to eller tre ganger i året bønne- og informasjonsbrev til foreninger og enkeltpersoner rundt om det ganske land. Vi får "tildelt" adressater som får brev fra oss mer eller mindre regelmessig i løpet av tjenestetiden.

Jeg sender brev til adresser over store deler av Sør-Norge. På listen min har jeg bortimot 140 adresser. Det er imponerende hvor mange som er engasjert i misjonsarbeidet! Vi er så absolutt ikke alene i dette arbeidet, selv om vi noen ganger kan føle oss ensomme i utlendighet.

Mitt første brev etter at jeg kom til Japan denne gangen sendte jeg for et par uker siden. Egentlig hadde jeg tenkt å legge brevet ut i pdf-format, men jeg vet ikke hvordan jeg får til det i dette bloggsystemet. For å lese brevet må dere derfor klikke på brevet i bildet ovenfor. Det er delt i to bilder.

Women power!

2009-02-05T11:35:00.002+09:00

Yukiko Yamaoka, Ingrid Aske, Ingebjørg Mikaelsen og Astrid Harbo leder misjonene.

For et par dager siden hadde NMS og Frikirken samarbeidsmøte med Kinki-kirken. Der møtte representant og viserepresentant for de to organisasjonene kirkens ledelse.

Jeg var tilfeldigvis innom misjonens kontor rett før de skulle starte møtet. Da oppdaget jeg at vi i misjonen i Japan for tiden har en svært feminin ledelse. Vi har vel egentlig hatt det i flere år, men jeg har bare aldri tenkt på det før.

NMS har gender ganske høyt oppe på listen over saker som skal prioriteres. I misjonssammenheng i Japan er vi i hvert fall kommet langt, kan det se ut til. Når det gjelder kirken vi samarbeider med er nok dessverre situasjonen stikk motsatt. Det er godt vi kan gå foran med et godt eksempel på egen lederside, i hvert fall.

Men vi er faktisk ikke så mange menn i NMS/Frikirke-sammenheng i Japan. Foruten meg er det bare fire menn i fast tjeneste her nå.

Derfor var det veldig hyggelig å kunne reise til flyplassen på tirsdag og ta imot Paul Roland, som skal vikariere i Kawage et par måneder. Han representerer Frikirken, kommer fra Kristiansand og har vært mange år som misjonær i Japan før. Etter ankomst dro vi selvsagt på restaurant for å spise god, japansk mat.

Velkommen, Paul!

Direktesending for 90 år

2009-02-01T00:33:00.005+09:00

Jeg har aldri følt at jeg har måtte gi avkall for noe særlig på grunn av tjenesten som misjonær i Japan. Det jeg går glipp av, synes jeg egentlig at jeg får tilbake på andre måter.

Men det å alltid være utenfor når slekt og venner samles, synes jeg kanskje er det vanskeligste. Når nevøer fyller år, når julen feires eller det er andre store feiringer er jeg stort sett ikke til stede.

I dag feirer mormor sin 90-årsdag på Valand Bedehus. Mormor betyr masse for meg, og jeg skulle gjerne ha vært der og feiret mormor i dag. Men jeg er ikke der. Eller, det vil si, jeg er der faktisk. For akkurat nå sitter jeg faktisk og ser levende bilder fra bedehuset på Valand. Onkel Åge gjør en hederlig innsats og skjenker kaffe til gjestene, ser jeg.

Festen ble startet med velkomst, deretter ble ordet gitt til meg, som er i Japan. Via mobilt bredbånd og Skype kunne jeg ha direktesendt tale for mormor. Webkameraet mitt var på storskjerm, og jeg så utover salen. Teknikken er utrolig! Jeg skulle gjerne ha vært fysisk til stede på festen. Men med denne teknikken føler jeg nesten at jeg har vært der!

I stedet for vanlige pakkepresanger har mormor bedt gjestene om en gave til NMS' misjon i Japan. Derfor var det ekstra hyggelig å kunne komme med en hilsen til de 56 gjestene i 90-årskalaset.

Et lite stykke Norge - i Japan!

2009-01-25T18:36:00.003+09:00

Hvis du spør japanere hva de forbinder med Norge, vil "Saamon" og "Aurora", altså laks og nordlys være det det første de kommer på.

Etter kirken i dag drog jeg og noen fra Nankai menighet på sushibar. Det var rullebånds-sushi, en internasjonal sådan, med fisk fra mange forskjellige land. Flott dandert på små tallerkner blir de sendt rundt i restaranten på rullebåndet. Så er det bare å forsyne seg med det man synes ser godt ut.

Norsk laks var faktisk en av de mest profilerte i dag. Her var det Aurora-laks, laks med løk og majones, makrell, blekksprut, akkar og mange andre typer fisk jeg ikke vet navnet på. Det meste selvsagt rått.

Sushi er kanskje ikke min favoritt, men det er smakfullt og godt. Og det var faktisk jeg som foreslo at vi skulle dra på sushi-restaurant i dag! Japanerne jeg drar sammen med synes nok likevel jeg er litt feig som ikke smaker på alt mulig. Når bitene ser for klissete og rare ut, da bakker jeg ut. Jeg koser meg heller med det jeg vet jeg liker.

Norsk laks lekkert dandert. Og kjempegodt!

Kanskje noen som lurer på hva dette er?
Grønn te på bildet over. Miso-suppe med skjell under. Nydelig!

Og her er gjengen som var på tur:

Årsmøtetid

2009-01-19T09:36:00.003+09:00

I slutten av januar er det alltid årsmøter i kirkene. I går hadde Nankai menighet sitt årsmøte. Det var de vanlige tingene, med årsrapporter, regnskap, budsjett og valg. Ingen store saker stod på sakskartet, men likevel ble det et møte som viste engasjement og kjærlighet for egen menighet.

Vi valgte også nytt menighetsråd, de kan dere se på bildet over. Disse fire får nå sammen med presten ansvaret for kirken det kommende året. Vær med å be for dem. I likhet med andre steder er det å sitte i menighetsrådet et frivillig verv som må kombineres med travle dager i hjemmet og på jobben.

Nankai menighet går en spennende tid i møte, tror jeg. Det er store muligheter for kirken i det området vi har kommet til, men vi trenger visdom til å finne ut hva vi skal gjøre og hva vi skal vente med.

Gode bøker

2009-01-17T12:52:00.006+09:00

Jeg fikk mange gode bøker til jul. I det hele tatt liker jeg å lese. Så tenkte jeg at jeg kan jo dele noen av leseopplevelsene med dere. Derfor har jeg laget en ny blogg, www.godeboker.blogspot.com.

Her kan dere lese om bøker jeg eller andre har lest og som anbefales. Jeg er ikke så god til å referere andres tanker, men forhåpentligvis kan mine små anbefalinger få flere til å lese bøkene. Hvis noen av dere har bøker dere har lyst til å anbefale, kan dere skrive og sende til meg, obe@nms.no så legger jeg inn på bokbloggen.

Foreløpig ligger det ikke så mange bøker her. Men forhåpentligvis kommer det flere etter hvert. Bli med og del de gode leseopplevelsene!

Velkommen, Astrid!

2009-01-15T13:07:00.002+09:00

På tirsdag hadde vi gleden av å ønske Astrid Harbo velkommen tilbake til Japan. Astrid er NMS' nye stedlige representant i Japan, og har 6 års erfaring som misjonær i Senboku på 90-tallet.

For å ønske henne velkommen arrangerte vi velkomstfest i Astrids nye leilighet i Osaka. Pizza, is, fellesskap og gode ord var hovedingrediensene i festen.

Det er godt å få nye medarbeidere til Japan, og jeg gleder meg til samarbeide med Astrid om alle utfordringene med å spre evangeliet i Japan.

Velkommen, Astrid!

Per Gunnar Paulsen (ettåring på Tezukayama) og jeg tok imot Astrid på flyplassen sammen med Ingrid Aske (Kawage) og Yukiko Idland (Kikyogaoka).

Radetzky marsj

2009-01-10T22:53:00.006+09:00

I kveld har jeg vært på min første skikkelige øvelse i Hannan Brass Band. Da jeg var i ungdoms- og videregående skole spilte jeg fløyte i Mandal Guttekorps. Fløyta har fulgt meg hele tiden siden da, men det har mest vært som bagasje.

For et par måneder siden var det noen som fant ut at jeg spilte fløyte, og utfordret meg til å spille. Jeg prøvde, og det var kjempegøy. Lysten til å spille igjen ble tent, og jeg spurte om det fantes et korps eller noe jeg kunne bli med i. Og det var det. Jeg ble med på en "prøveøvelse" i desember, og i dag begynte jeg altså.

Radetzy marsj, Colonel bogey (som vi spilte i guttekorpset og som jeg fremdeles husket...!), Japans nasjonalsang og mange andre sanger var vi gjennom i dag. Vi begynte også på en ny sang, Celtic Child, som var kjempevanskelig. De andre spilte rett fra bladet. Utrolig. Jeg er ikke i nærheten av å kunne briljere med noe her.

Så nå er det øving på meg. Kanskje kan jeg komme opp på samme nivå jeg var for 17 år siden? Bildet er fra en tur med guttekorpset til England i 1991. Jeg gleder meg i hvert fall, og håper det blir bra å være med her!

Godt nytt år?

2009-01-07T20:48:00.006+09:00

Det har alt gått en uke siden vi gikk inn i det nye året. Forsinket vil jeg ønske dere alle et riktig godt nytt år! Måtte 2009 gi dere mye. Av fred, glede, fellesskap, samtaler og alt annet godt.

Jul og nyttår har blitt behørig feiret, både på japansk og norsk. 2. nyttårsdag ble det fjelltur til Kongo-san, Osakas høyeste fjell 1125 m.o.h. Der var det snø, og nydelig å være. Er det ikke rart at bare noen snøfnugg kan få en nordmann til å glede seg?

Overgangen til det nye året har, etter det jeg har fått med meg, gått greit også her i Japan. Tradisjonen tro var det i stillhet, med dumpe drønn i tempelklokkene, det nye året ble møtt. Hva vil 2009 bringe?

Det er nok mange i Japan som er bekymret nå. For den globale finanskrisen preger situasjonen også i Japan ved inngangen til det nye året. Fra Canons fotofabrikker og Toyotas bilfabrikker har det kommet meldinger om oppsigelser av flere hundre ansatte. Toyota meldte også nettopp at de kommer til å stoppe produksjonen elleve dager i februar og mars for å møte lavere etterspørsel.

Det er ikke vanskelig å forstå at sånne ting gir ringvirkninger. Så en reportasje på TV om et sted de hadde lagt ned virksomheten. Naborestauranten er nå på konkursens rand, siden majoriteten av kundene var blitt sagt opp og hadde reist fra stedet.

Bensinprisene i Japan er, om ikke historisk lave, så er de ganske lave for tiden. Det er jo bra det. Men det fører også med seg at det blir økt konkurranse. Flere bensinstasjoner har kjempet over evne og gått over ende.

Det er ikke godt å vite hva man skal si om alle disse tingene. Det er lett å føle seg motløs og maktesløs. At det er mange som foreløpig ikke synes 2009 er noe nevneverdig godt år, er det i hvert fall ikke tvil om.

På søndag handler prekenteksten om Jesus som steg ned i Jordanelven og ble døpt av døperen Johannes. Jesus var fast bestemt på å gjennomføre det som forut var bestemt. Han ville gi menneskene fremtid og håp, koste hva det koste ville. Og han gjorde det. Han viste veien i vanskelige tider, og snakket om kjærlighet og nestekjærlighet.

Kanskje er det noen som får ekstra behov for vår hjelp dette året. Da er det viktig at budskapet om fremtid og håp ikke bare blir hule og tomme ord, men at ordene og budskapet blir omsatt i handling. -Elsk hverandre, sa Jesus. Gjør vi det, ja, først da kan det bli et godt nytt år.

God jul!

2008-12-23T23:52:00.005+09:00

Da er julefeiringen i Nankai kirke over for denne gang. I dag har vi hatt ca 50 mennesker inne i kirken i løpet av dagen. Kl 15 hadde vi invitert barna til å komme på barnejulefest. I tillegg til julebudskapet stod masse leker og snop på programmet. Det kom 15 barn, og det er vi veldig glade og fornøyde for. Stor stemning og mye moro for store og små!

På kvelden var det lysmesse. Jeg hadde laget en liten stjerneformet greie til å sette lysene på. Alle tente et telys hver. Det ble kjempefint! Og så hadde Rumiko, Rie og meg øvd inn et par sanger som vi fremførte. Tror vi var ca 25 på kvelden. Etterpå var det kaffe, te og kaker til alle.

På søndag hadde menigheten julegudstjenesten. Etterpå var det flott lunsj. Alle hadde med seg litt hver. Jeg hadde laget kjøttkaker, noen hadde med spagetti, noen salat, kyllingbiter, etc. Kjempegodt!

Jula har vært fin, synes jeg, i Nankai. Den første jula i den nye kirken ble bra for alle, tror jeg.

Og det har kommet veldig mange som vi ikke ser i kirken ellers. Mange barn, noen ungdommer og en del eldre. Håper virkelig at møtet med kirken i jula kan gi mersmak, så de kommer tilbake også etter jul.

Da vil jeg ønske dere alle en riktig god jul med dette bildet av fronten i Nankai kirke.

Til Norge 40 år etter ankomst

2008-12-22T22:13:00.008+09:00

I dag har jeg vært på flyplassen og tatt farvel med Åshild Bjørkum Furukawa og hennes mann, Junji. For mer enn 40 år siden, i 1968, kom Åshild første gang til Japan.

Den gangen hadde hun en lang reise for å komme hit. Først tog til Moskva. Så var det et par dagers venting der før hun tok fly videre til Vladivostok. Vel fremme i Vladivostok gikk veien videre til Nahodka. Denne etappen gikk med tog. Fra Nahodka ble det båt til Yokohama før toget tok henne den siste strekningen til Kobe. 5-6 dager tok den begivenhetsrike ferden fra Norge til Japan.

Åshild har arbeidet for misjonen i Japan mer eller mindre hele tiden siden da. Jeg har hatt gleden av å arbeide sammen med Åshild i flere år på Tezukayama. Hun har lært meg mye om Japan og misjon i dette landet. Det har vært spennende og lærerikt å jobbe sammen med en så erfaren misjonær.

På flyplassen kom det folk fra mange menigheter for å ta farvel. Avskjed er aldri hyggelig, men i dag var det like mye takknemlighet over 40 års trofasthet. Etter så lang tjeneste må det være lov å avslutte.

Men jeg kommer til å savne Åshild og Junji.

Adventssamling i misjonen

2008-12-19T18:09:00.010+09:00

På tirsdag hadde jeg alle misjonærene i NMS og Frikirken på besøk i Nankai. Først var det nattverdsgudstjeneste i kirken. Deretter dro vi hjem til meg for middag. På menyen stod Toros jegergryte, riskrem m/rød saus og julebakst. Et realt norsk måltid, med andre ord.

På samlingen tok vi også avskjed med Åshild Bjørkum Furukawa, som snart trer inn i pensjonistenes rekker etter 40 år i Japan. Hun reiser på mandag til Norge sammen med sin mann Junji.

Vi tok også farvel med Ruth Kari og Knut Ola Topland, som skal til Norge på midlertidig opphold. Det er meningen de skal være tilbake hit i august igjen. Godt noen kommer tilbake!

Så er vi igjen klare for julefeiring. Her i Nankai begynner vi med julegudstjeneste og påfølgende lunsj på søndag. Lille julaften blir det først julefest for barna om dagen. På kvelden inviterer vi til lysmesse.

Julaften skal jeg tilbake til Tezukayama og feire julen i kirken sammen med gode venner der.

Rydd vei for Herren!

2008-12-13T16:55:00.003+09:00

Da er prekenforberedelsene for morgendagens gudstjeneste så godt som ferdige. Teksten er fra Joh 1 om døperen Johannes. Han roper i ødemarken: "Rydd vei for Herren!"

Nankai menighet har jo nylig flyttet inn i ny kirke på nytt sted. Morgendagens tekst utfordrer oss til å reflektere over stedet vi har kommet til. På hvilken måte kan vi rydde vei for Herren i bydelen vår, i våre hjem og i våre hjerter?

Vi skal også lese en tekst fra Jesaja 61, om gledesbudskap for fattige, legedom, frigjøring og et nådens år fra Herren. Adventstidens budskap inneholder mye godt, og jeg gleder meg til å dele det med menigheten i morgen.

Jul i Japan

2008-12-08T23:34:00.006+09:00

Det er julestemning overalt i Japan for tiden. Fra butikkene ljomer julesangene, det blinker i glitrende lys og de kjente, kjære røde julestjernene smiler mot folk overalt.

Også i byggefeltene merker vi at det er jul. Folk pynter husene både inni og utenfor med juletre, julestjerner, nisser, blinkende lys og bevegelige mekaniske reinsdyr. Det fins julepynt i alle variasjoner

I år så jeg den første julegrana ble tent helt i begynnelsen av november i et av de store kjøpesentrene. Det er visst ikke bare i Norge at julestemning øker omsetningen. Jo tidligere i gang, jo mer salg...

Juletradisjonene er ikke like dype som i Norge, men det finnes noen. For eksempel spiser mange bløtkake med jordbær på. DET er julekake det. Og til middag? Da er det kyllingbiter fra den amerikanske Fast-food-kjeden Kentucky Fried Chicken som gjelder. Julestemning varierer jammen fra land til land.

Ja, jula er absolutt til stede i Japan. Hadde det bare vært større kunnskap om hvorfor vi feirer jul, at Jesus er hovedpersonen. Jeg håper tjenesten min her i Nankai kan bidra til å skape en feiring av julen som er mer forankret i Kristus enn i markeskreftene, at Jesu kan bli sentrum av julefeiringen i Japan.

Når jula starter så tidlig er det naturlig at den ikke varer så lenge som i Norge. De fleste japanerne rydder bort lysene og juletrærne 25. eller 26. desember. For da er det tid for storrengjøring før nyttårsfeiringen begynner.

Nyttårsfeiringen er den store høytiden her i Japan. Det er en familiehøytid mye mer enn jul, og samfunnet stopper nesten opp de første dagene i januar. Da brer en god stillhet seg over landet, og endelig kan også travle japanere hvile.

Christmas Praise

2008-12-07T23:37:00.007+09:00

I dag har vi hatt den første julesamlingen i Nankai kirke. Christmas Praise ble en samling fylt av sang. Kaori Kurisaki (bildet over) holdt en flott minikonsert med både egenkomponerte sanger og julesanger. Det var masse allsang og den runget virkelig i det flotte kirkereommet.

Leo Tolstojs "Skomakeren" ble lest opp med bilder som illustrasjon og jeg hadde en andakt over temaet "hva er jul?" Det er det nemlig ikke opplagt at alle vet her i Japan.

Christmas Praise er en av samlingene vi har hatt litt utadrettet reklame for. Til sammen ble vi 24 deltakere, hvorav flere ikke hørte til menigheten. Vi ønsker å vise lokalmiljøet den nye kirken Hakotsukuri har fått, så det er bra at nye finner veien.

21. desember er det duket for årets julegudstjeneste. To dager senere er det julesamling for barna på ettermiddagen og lysmesse om kvelden. Spesielt de to siste er arrangement vi håper at mange nye vil finne veien til. Vær gjerne med å be for disse samlingene. Julen er en tid da mange går i kirken. Måtte det bli fullt i Nankai kirke denne julen!

Vakker høst i Japan!

2008-12-06T09:12:00.004+09:00

Høsten i år har vært særdeles vakker. Jeg har hatt muligheten til å reise litt rundt for å se på høstbladene som kommer i alle slags farger. Fargene har vært sterke og nydelige å se på.

Se noen av bildene mine her.

Hvor mye koster en hane i Kamerun?

2008-12-01T12:31:00.006+09:00

Dette er bare noe av det du kan finne ut av når du deltar i NMS' adventskalender på nett. Gjennom hele adventstiden vil du få spørsmål om forskjellige ting i NMS' verdensvide arbeid. Svarene finner du ved å følge linken i dagens oppgave.

Svar på dagens spørsmål finner du i den veldig fornøyelig historien Jan Erik Askjer i Kamerun skriver på bloggen sin.

Og det er fine premier. Hver dag trekkes det ut en dagsvinner, som kan vinne blant annet håndlagede biler, NMS’ miljønett, matbokser, drikkeflasker og krus. På julaften kan du vinne en håndskåret julekrybbe i tre laget på Madagaskar. Ved adventstidens slutt trekkes det en vinner av en i-pod.

Bli med på adventskalenderen, du også!

Gode refleksjoner i Osaka

2008-11-30T23:05:00.004+09:00

På fredag traff jeg alle som er ansatt i kirken i Osaka. Det er regionale arbeidermøter et par ganger i halvåret. Denne gangen skulle vi markere at det var siste møtet for Åshild Bjørkum Furukawa. Hun avslutter tjenesten i Japan etter 40 år i landet.

Denne gangen skulle vi egentlig hatt workshop med undervisning fra Norge, men på grunn av sykdom måtte dette gå ut. Vi prøvde imidlertid ut et analyseopplegg, SWOT-analysen, som vi skulle hatt på workshopen.

Hensikten med denne er å prøve å finne litt mer ut om hva slags muligheter og hindringer som påvirker måloppnåelse. Vi reflekterte over hva som påvirker arbeidet med å få spredd evangeliet ut til flere i Osaka.

Det ble en fin samtale etter refleksjonene den enkelte hadde om sin menighet. Ut fra engasjementet tror jeg flere satte pris på å få en slik anledning til å reflektere over egen menighets situasjon. La oss be om at denne måten å arbeide på også kan slå rot i den enkelte menighet.

Dåp på Tezukayama!

2008-11-26T12:06:00.008+09:00

Søndag var jeg tilbake på Tezukayama igjen. Det var så godt å treffe alle igjen, få høre nytt fra hver enkelt, og simpelthen være på gudstjeneste på Tezukayama igjen.

Men det aller mest gledelige var at det var to dåp denne søndagen. Jeg kjente en av dem som ble døpt, og det var kjempeflott å høre ham bekjenne troen på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Så bøyde han hodet og ble døpt. I voksen alder et Guds barn!

Pastor Sueoka forrettet dåp og nattverd, mens misjonær Åshild Furukawa hadde preken om å være Guds barn. Både Åshild og Sueoka-sensei har jeg arbeidet mye sammen med før, og det var godt å oppleve dem "in action" igjen.

Etter gudstjenesten var det lunsj med deilig japansk curry og mandelkake til kaffen. Jeg fikk ha en liten hilsen til menigheten og de to som var blitt døpt, og det var godt sosialt fellesskap.

Det var godt å være tilbake på Tezukayama og treffe alle der igjen. Selv om jeg nå bor i Hannan og hører mest til i Nankai menighet merker jeg at Tezukayama fremdeles er viktig for meg. Jeg gleder meg til på avstand å følge med i utviklingen i menigheten i storbyen, mens jeg skal gjøre alt jeg klarer for at vi skal oppleve festgudstjeneste med dåp også i Nankai kirke.

Åtte på bønnemøte

2008-11-19T21:37:00.003+09:00

I kveld har jeg vært med på bønnemøte i Nankai kirke. Bønnemøtet var det første i kirken på halvannet år, og totalt åtte personer kom. Et kjempehøyt tall, når man tenker på at vi til vanlig er 15-16 på gudstjenestene. Det var tydelig at dette var noe som hadde vært savnet.

Som dere vet har jeg famlet litt i forhold til hva slags oppgaver jeg skal ha, min posisjon i forhold til Nankai menighet og hva som er hensiktsmessig å gjøre. Bønnetjeneste har hele tiden vært vesentlig, men det har vært vanskelig å vite hvordan jeg skulle gripe dette fatt i forhold til menigheten. Derfor foreslo jeg på søndagens menighetsrådsmøte at jeg ønsket å starte ukentlige bønnemøter, og det ble altså svært godt mottatt.

Før vi kan gjøre noe utadrettet arbeid er det viktig å grunnfeste det interne arbeidet. At det møtte opp så mange i kveld var derfor veldig gledelig. Bønnemøtet var ikke annonsert, så det er ganske utrolig at det kom så mange.

I går hadde pastor Sowa katekismeundervisning. Da var vi ti personer, så det er tydelig at lysten til og behovet for å lære og ha fellesskap er stor.

Vi var mange på møtene denne uka. Så får vi se hvor mange vi blir neste uke. Egentlig er ikke antall fremmøtte så veldig viktig. Viktigere er det at vi har kommet i gang med bønnefellesskap. At vi sammen søker Gud.

Jeg håper dette kan være et fellesskap som strekker seg over land og kontinent. Vær derfor med å be for Nankai menighet. Om at vi må vokse som et kristent fellesskap, bli styrket i troen og få vite veien vi skal gå når vi skal ut i nabolaget.

Spennende og utfordrende i Mali

2008-11-18T16:32:00.005+09:00

Da har jeg altså vært i Afrika for første gang. Det var paddeflatt, gulbrun sand, trærne grønnere enn jeg trodde, god mat, gjestfrihet og utrolig vakker natur. Turen til Mali var intens, spennende og utfordrende.

Ta en titt på bildene!

Hensikten med besøket i Mali var å delta på kurset som ble arrangert av NMS' program for evangelisering og menighetsbygging. Hovedtema var teologisk undervisning, på alle nivå, fra katekisme- til høyskoleundervisning. Hvordan underviser vi, og hva er det vi lærer bort? På hvilken måte lar vi egen kultur påvirke metoder og innhold? Rektor ved Pratisk Teologisk seminar ved Misjonshøgskolen, Hans Austnaberg, underviste og satte i gang viktige refleksjoner.

Programleder i NMS, Svein Ragnvald Tjora, hadde svært utfordrende foredrag om kirken i den postmoderne tid og om kontekstualiseringsproblematikken. Kirkene vokser i Afrika og Asia, mens den stagnerer i Europa. Hvordan forholder vi oss til samfunn i endring? Hva får denne kunnskapen å si for hvordan vi arbeider i misjonen? For min del; på hvilken måte tar Kinki-kirken og Nankai kirke endringer i tiden alvorlig? Hva kan og bør vi gjøre?

Kurset samlet 15 NMS-misjonærer fra Madagaskar, Kamerun, Etiopia, Mali, Brasil, Thailand og Japan.

I tillegg til møtet med Afrika og undervisningen var noe av det viktigste for meg samtalene med kollegene fra hele kloden. Hva strever kirken i Madagaskar med? Hvordan arbeider kirken i Thailand for å utruste lekfolk? Hva rører seg i kirken Brasil? Så godt som alle pauser ble brukt til erfaringsdeling og kontaktbygging.

Vi kom alle fra til dels svært ulike virkeligheter. Vi fikk dele både gleder, sorger og utfordringer. Mange av sakene var overraskende like. Hvordan vi forholder oss til dem må imidlertid gjøres forskjellig fra land til land. Men refleksjonene i fellesskap hjelper oss forhåpentligvis videre, slik at stadig flere kan få møte og ta imot Jesus som sin Frelser.

Til Afrika

2008-11-02T08:56:00.004+09:00

I dag setter jeg meg på flyet igjen. Jeg skal til Mali i Afrika for å delta på en konferanse innenfor "budskapsprogammet" til NMS.

Tema er teologisk undervisning og trosopplæring. På hvilken måte blir kommende prester utdannet i andre land? Hva slags trosopplæring gjøres utenfor Japan? Dette er vesentlige momenter for meg når jeg deltar på denne konferansen.

Det er første gang for meg i Afrika. Jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, men gleder meg til å møte kolleger fra hele kloden og å lære litt om en kultur jeg ikke kjenner til i det hele tatt.

Julen nærmer seg

2008-11-01T21:16:00.004+09:00

I går hadde jeg besøk av Rumiko Ishida og Rie Tanaka for å planlegge det første julearrangementet vi skal ha i Nankai kirke. Kirken ble jo bygd i vår, derfor er det første jul i nytt bygg for menigheten.

Det er mulig å ikke legge merke til at julen nærmer seg i Japan. På kjøpesentrene har vi allerede juletrær og julemusikk som strømmer ut av høyttalerne. Julen er en kjent høytid, selv om ikke alle helt vet hva som skjedde da. Av denne grunn er det også en god mulighet for kirken til å fortelle hva kirken faktisk er og hva julen egentlig handler om.

7. desember skal vi ha "Christmas praise" i Nankai kirke. Da får vi besøk av Kaori Kurisaki, som skal synge for oss, og vi skal ha et realt førjulsmøte. Vi håper å skape en samling som fokuserer på hva julen egentlig er, som er stemningsfylt, og som gjør at folk får lyst til å komme tilbake til jul for å feire jul med ekte innhold.

Dette er en god anledning for å treffe folk i nabolaget som vi enda ikke har kontakt med. Det kan også være en god anledning for folk som ikke har kommet til kirken på en stund å komme igjen. Vær derfor gjerne med å be for denne samlingen, om at forberedelsene må bli gode og at folk kommer.

Noah for en centimeter

2008-10-31T23:06:00.006+09:00

Endelig har jeg fått meg bil! Nå står det en flott Toyota Noah parkert utenfor det rosa huset mitt. Mange synes nok at den 10 år gamle 8-seteren er litt stor for meg, men jeg er utrolig fornøyd med å ha fått en bil som er omtrent lik Serena-en (Nissan) jeg hadde forrige gang. At den bare har kjørt ca 30 000 km til nå gjør at den føles omtrent som ny.

Jeg dro avgårde i formiddag med en seddelbunke på vel en centimeter. Japan er langt foran Norge på veldig mange områder, men når det gjelder betaling er det helt annerledes. Selv bilkjøp gjøres faktisk med betaling cash kontant!

På en måte er det kanskje like greit. Da finner man jo også ut at det faktisk er en kostbar investering. Det er liksom ikke bare en sum som forsvinner fra kontoen.

Det er mange ting jeg må bli vant til på nytt. Nå er det venstrekjøring som står for tur. Har bommet en del på det med sykkelen. Det bør jeg ikke gjøre med bilen... Vanligvis er ikke dette noe problem, men jeg merker at jeg har kjørt på høyre side uavbrutt i halvannet år nå, så det er litt uvant. Regner likevel med at det går seg fort til.

Nå kan jeg reise rundt som jeg vil, jeg kan ta med meg masse folk og frakte mye bagasje og ting hvis det er nødvendig. Bil er bortimot en nødvendighet her jeg er nå. Men jeg trenger ikke bilen bare for egen skyld. Jeg håper også den vil bli til nytte og gavn i arbeidet jeg skal gjøre her.

Måtte Noah bli til mye glede og velsignelse fremover!

Fellesskap

2008-10-29T13:43:00.006+09:00

Kinkikirken samarbeider med NMS og Frikirken. Selv om begge er selvstendige i forhold til kirken samkjører vi en del av virksomheten og har regelmessige møter sammen. Frikirken har den siste uken hatt besøk av ledelsen fra Norge.

Derfor var alle misjonærene på mandag invitert til en dag med både oppbyggelse, undervisning og fellesskap i Takarazuka kirke. Synodeformann i Frikirken, Arnfinn Løyning, holdt en inspirerende bibeltime, mens misjonssekretær Nora Gimse skapte engasjement og viktige refleksjoner med undervisningen om veiledningssamtaler.

Reidun og Arne Jørgensen, som har mer enn 40 års erfaring fra misjon i Japan, er tilbake i landet for noen få uker. Jeg har truffet dem et par ganger allerede. På søndag var jeg i Senboku kirke, det jeg også skal ha noe av tjenesten min, og da hadde Arne prekenen. Han ledet sammen med Reidun menigheten i allsang; "Alle, alle vil vi ha med." På norsk! Må si jeg ble imponert over hvor bra de klarte å å synge på et fremmed språk.

Det er godt å møte misjonærer som har lang erfaring, og det er bra med impulser utenfra. Vi trenger å møtes og å snakke sammen. Fremdeles er det store utfordringer for kirken i Japan, og vi må bruke alle de innspill vi kan få i arbeidet for å nå japanerne med evangeliet.

Da er fellesskap på tvers av alder, organisasjoner og landegrenser viktig.

Teens Club i Wakayama

2008-10-24T23:02:00.003+09:00

I kveld har jeg vært tilbake på gamle trakter i Wakayama. I 2003 fikk jeg gleden av å være med å starte opp nytt ungdomsarbeid i menigheten der. Vi inviterte ungdommer til et sted de kunne være seg selv, ha det gøy og oppleve at voksne mennesker tok dem på alvor.

Oppmøtet varierte fra gang til gang, men det var stort sett 4-7 ungdommer som møtte opp. Denne kvelden var det i tillegg til de to lederne to ungdommer som kom. Alle gav uttrykk for at de var glade for å treffe meg igjen. Det er godt med sånne møter!

Vi spilte, drakk kaffe og te, pratet og hadde andakt. Dagens tema handlet om at det er større glede å gi enn å få. Flott andakt og veldig interessante refleksjoner fra deltakerne etterpå.

Det er alltid spennende å komme tilbake til steder jeg har arbeidet før. Og så er det godt å se at noe av det jeg var med å starte for noen år siden fremdeles lever videre, selv om jeg ikke er der mer. Det er målet for det meste jeg gjør her.

Slange

2008-10-18T10:03:00.010+09:00

Som dere har forstått bor jeg i relativt landlige omgivelser. Jeg nyter det! Samtidig har jeg vært ganske skeptisk til hva slags dyreliv det er her. Fins det slanger her? Jeg har bortimot panikk for slike krypdyr.

En dag på vei hjem fikk jeg bekreftet mine mistanker om at det ikke er slangefritt område jeg bor i. Langs veien var det en grønn-brun, bortimot meterlang slange med tungen stikkende ut av munnen. Den lå ikke stille, men var på vei rett opp en liten betongvegg til en park.

Utrolig nok hadde jeg åndsnærvær nok til å finne frem fotoapparaet slik at jeg kan dele opplevelsen med dere.

Slanger er ekle nok i utgangspunktet, men ikke visste jeg at de kunne klatre 90 grader rett oppover. Hva da med en husvegg? Dette gir mange gode grunner til å holde dører og vinduer forsvarlig lukket...

Jeg tror ikke slangen er farlig. Men uansett; finner jeg en slik innendørs vet jeg rett og slett ikke hva jeg gjør. Da får jeg panikk.

Elektroniske dippedutter

2008-10-16T22:06:00.008+09:00

Å komme ny til Japan innebærer at det er en del ting som må handles inn på nytt. Det er da man merker at teknologien kanskje har kommet litt lengre i Japan, men kanskje først og fremst at den er tilpasset andre behov enn nordmenn har.

Jeg skulle for eksempel ha ny mobiltelefon. Det var mange forskjellige modeller å velge mellom, og utrolig mye forskjellig man måtte tenke på. Jeg fant til slutt en jeg likte og trodde passet for min bruk. Som en kuriositet spurte jeg om det var TV på mobilen. - Selvfølgelig, var svaret. - Det er det på alle telefoner! Så nå kan jeg se TV nesten hvor som helst. Må likevel si at jeg sverger til stua.

Da jeg skulle handle vaskemaskin ble jeg spurt om jeg ville ha en med "badekarfunksjon". Jeg forstod ikke helt hva damen i butikken mente. Hva har badekar med vaskemaskin å gjøre?

Det handlet om å bruke vannet fra badekaret til å vaske klærne i. Det var et filter i maskinen som gjorde vannet rent. Gjenbruk av vann, altså. Sikkert veldig miljøvennlig, men for en inngrodd nordboer må jeg si at jeg ikke helt klarer venne meg til tanken. For selv om man allerede har vasket seg ren når man setter seg i badevannet, kan vannet virkelig bli helt rent?

For ordens skyld. Jeg bruker ikke badevannet til å vaske klærne i...

For å steke brød, kaker og pizza kjøpte jeg en kombinert mikrobølgeovn og stekeovn. Den kan komme helt opp i 320 grader. Hva man nå skal med det, hvis ikke brødene skal bli kullsvarte, da.

Men uansett er det jo praktisk med mikrobølgeovn og stekeovn i ett. Hvordan ovnen faktisk virker til f.eks. brødbaking vet jeg ikke. Nå begynner jeg å bli lei av toastloff, så jeg må snart prøve ut dette, for meg, nye vidunderet.

Snart er det tid for bilkjøp. Står nye oppdagelser for døren, eller er det noe som er som det pleier å være? Bortsett fra at rattet er på høyre side, da...

Velkomst

2008-10-13T20:36:00.005+09:00

På søndag ble jeg behørig ønsket velkommen til Nankai menighet. Etter gudstjenesten stelte alle i stand et flott måltid med masse forskjellig mat. Yakisoba (stekte nudler), Oden (grønnsaksrett), onigiri (risbolle), kaker og frukt smakte deilig!

Etter at vi hadde spist gav alle en liten presentasjon av seg selv. Vi sang sanger, Rumiko Ishida spilte på et gammelt japansk strengeinstrument, og Kaori Kurisaki, som hadde tatt turen fra Senboku, sang "Hikari", en nydelig sang som jeg tror hun har skrevet selv.

Det er godt å komme og føle seg velkommen. Fremdeles vet jeg nok ikke helt hva jeg kan bidra med inn i menigheten. Men jeg fikk i hvert fall gitt en utfordring til menigheten om å reflektere over hva som er kirkens kall og oppgave inn i nabolaget og byen de nå er en del av.

Hva skal jeg gjøre?

2008-10-11T15:47:00.002+09:00

Hva skal jeg gjøre her i Hannan? Det var temaet for et møte med kirkeledelsen i går. På bildet ser dere fra (f.v.) Fukui, Hagenoshita, meg, Sueoka og Yamaoka. Sueoka er president i kirken og ledet møtet.

Det er etablert en komite som skal fokusere spesielt på Hannan-området, der altså Nankai kirke ligger. Hensikten er å tenke helhetlig og utadrettet i en by vi har vært lenge, men der nye muligheter har åpnet seg etter at Nankai kirke fikk nytt kirkebygg.

For min del kommer jeg til å bli knyttet opp til tre menigheter; Nankai, Izumisano og Senboku. Disse menighetene ligger ikke så langt fra hverandre, så noe av tiden min kommer til å bli brukt til å skape samarbeid på tvers av menighetene. Dette gjelder særlig ungdomsarbeid. Men hoveddelen av tiden kommer til brukt i tilknytning til Nankai menighet.

Hva jeg konkret skal gjøre er fremdeles noe uklart. I utgangspunktet har jeg lyst til å bruke litt tid til å snakke med folkene som hører til her om hva slags by dette er, hva utfordringene for byen er og hva slags visjoner folk har for kirken sin. Så får vi se hva vi kan få til. Jeg har ingen hast, men samtidig brenner jeg etter å komme i gang.

Hva skal jeg gjøre? Det er ikke noe enkelt svar på det, men vær gjerne med å be om at det kan åpnes muligheter for å nå stadig flere mennesker med budskapet om en levende Jesus Kristus.

Dyrisk

2008-10-09T09:47:00.007+09:00

Jeg opplever nye ting hele tiden. Noen ganger føler jeg meg som en turist, der jeg går rundt med fotoapparatet og knipser alle flotte ting. Rart å være tilbake i Japan som jeg kjenner så godt, og samtidig føle at dette er noe nytt.

Det er nye lyder og lukter. På mange måter annerledes enn i byen. Akkurat nå er klokka 17. Da kommer det en liten sang i høyttalere som er over hele byen, og en koselige kvinnestemme som sier at nå er det på tide å begi seg på hjemvei. De hjemme venter! Utrolig system, som jeg ikke har vært borti i byen.

Og så er det masse dyr! I dag morges, da jeg stod opp var de to småtassene her nedenfor stuevinduet sammen med to andre kompiser. Det er tanuki, som de heter på japansk, eller vaskebjørner som vi kanskje vil kalle dem. De er så vidt jeg vet ikke farlige, bare veldig koselige!

Mindre koselig syntes jeg det var da vi oppdaget en 15 cm lang firfisle inni stua. Må si at jeg er relativt panisk i forhold til sånt. Så nå holder jeg alle luker stengt i frykt for å finne flere innendørs...!

I tjernet har jeg flotte traner, både hvite (som på bildet over) og grå. De er majestetiske og nydelige!

Utenfor inngangsdøra henger forresten denne gigantiske edderkoppen og slapper av. Den rører seg ikke, såfremt ikke noen nærmer seg den. Jeg må innrømme at jeg er fornøyd om den holder seg i ro. Da vet jeg i hvert fall hvor den er!

Så noen andre bilder jeg tok på en spasertur i går:

Nankai Line har spor helt nede i fjæra. I bakgrunnen kan du skimte Kansai Internasjonale Flyplass.

Her er huset mitt. Flott, ikke sant?

Nankai kirke

I Japan!

2008-10-02T19:23:00.004+09:00

Da har jeg landet i Japan igjen! Representant for NMS i Japan, Åshild Bjørkum Furukawa, tok imot meg på Kansai Internasjonale flyplass, som ligger like i nærheten av der jeg skal bo og arbeide.

Etter å ha spist frokost/lunsj dro vi til rådhuset for registrering i kommunen og deretter til huset der jeg skal bo. Et hus med et umiskjennelig rosaskjær, men som er flott. Inni er det helt supert. Og på bildet over kan du se at utsikten fra kjøkkenet er kjempeflott. Et lite tjern, rismarker, typisk japanske hus og sjø bak der igjen. Jeg tror jeg kommer til å trives her!

Nå er jeg trøtt. Det er langt å reise, og ikke ble det noe særlig med søvn heller. Men jeg piner meg til å holde meg oppe så lenge som mulig for å komme inn i døgnet. Det kan være et stort prosjekt, men jeg håper det går raskt denne gangen.

Bilsalg

2008-09-30T06:05:00.002+09:00

Det er mange ting som skal ordnes før avreise. Masse praktisk. I dag har jeg lagt bilen ut for salg på FINN. Så vet dere om noen som har lyst på en sprek og god bil er det bare å ta kontakt.

Møter

2008-09-27T08:13:00.003+09:00

I kveld har jeg vært i selskap med gode venner som ønsket meg god tur tilbake til Japan. Jeg har den siste tiden vært sammen med søsken og slekt fra fjern og nær, og jeg har møtt mange andre mennesker som også betyr mye for meg. Året i Norge har styrket mange relasjoner. Det er jeg glad og takknemlig for.

I går hadde jeg konfirmanttime om misjon for Harkmarkskonfirmantene sammen med områdeleder for NMS i Mandal, Jan Helge Kristensen. Jeg har truffet tidligere Japanmisjonærer og hatt mange og lange samtaler om misjon i Japan. Disse "misjons-møtene" har hjulpet meg til å reflektere mye om Japan generelt og misjon i Japan spesielt. På søndag skal jeg takke menigheten på Harkmark for all støtte så langt, og be om fortsatt forbønn og støtte.

Alle disse møtene har vært viktige elementer i forberedelsen til å reise tilbake. Og nå begynner jeg å bli klar for å reise. Det er ikke så mange dagene igjen nå. Det skal bli spennende å se hva jeg kan bidra med i Hannan. Og det er godt å vite at jeg har mange gode støttespillere hjemme i Norge.

Takk til alle dere som har fulgt meg så langt. Dere er viktige for meg. Jeg håper dere vil være med videre.

Litt om Hannan

2008-09-09T01:08:00.004+09:00

Det er altså klart at jeg fra oktober skal arbeide ut fra Nankai menighet, som ligger i Hannan by. Selv om jeg har vært i Hannan mange ganger, kjenner jeg ikke så veldig godt til byen.

Hannan by ble ifølge Wikipedia etablert i 1991, og har litt mer enn 58 000 innbyggere. Byen ligger langs Osakabukten, lengst sør i Osaka fylke. Fra havnen i Hannan ser man rett ut til Kansai International Airport, der de fleste nordmenn som kommer til Osaka ankommer med fly.

Jeg er spent på å komme til det nye stedet. Tezukayama lå jo midt i tjukkeste Osaka, med bebyggelse overalt. Nå er jeg ca én time lenger sør (med tog), og selv om jeg alltid trivdes veldig godt inni byen, lengtet jeg etter hvert etter å kunne ta en tur i ubebygd strøk uten at jeg måtte reise altfor langt.

I Hannan får jeg flotte strender, rismarker og skog like i nærheten. På bildet, som jeg har kopiert fra Google Maps, ser dere en oversikt over området kirken ligger i og der jeg skal bo. Huset mitt blir ca én km fra kirken. Dette skal bli bra, og jeg gleder meg til å bli kjent med mitt nye bosted!

Klar for Japan igjen!

2008-08-27T23:17:00.004+09:00

1. oktober reiser jeg tilbake til Japan igjen.

Etter en svært travel sommer med masse arbeid i forbindelse med turneen til Malaïka gleder jeg meg til igjen å kunne sette kursen østover.

Denne gangen skal jeg ha tjeneste i Nankai menighet. Foreløpig er det ikke helt klart hva arbeidsoppgavene kommer til å bestå av, men at det vil bli mange og meningsfylte ting å gjøre er det ingen tvil om.

Menigheten har nettopp fått nytt kirkebygg, og det gir mange gode muligheter. Byggingen av kirkebygget har også vært et innsamlingsobjekt i NMS, så det er mange rundt omkring i Norge som har bidratt til at menigheten nå har et moderne og hensiktsmessig bygg til arbeidet. Bygget ligger på et annet sted enn den gamle kirken gjorde.

Det har ikke vært så mange blogginnlegg her i det siste. Kanskje blir det ikke så veldig mange de neste dagene heller. Men når jeg er vel tilbake og på plass i Japan gleder jeg meg til å fortelle om små og store ting fra livet i Japan.

Godt nytt år!

2008-01-01T19:40:00.000+09:00

Vi har igjen startet på et nytt år. Måtte 2008 gi dere mange gode samtaler og møter, gode minner og opplevelser. Alt godt for det nye året ønskes dere alle!

Bli med på NETTAKSJONEN på www.nms.no!

2007-12-14T01:49:00.000+09:00

Som jeg skrev for et par dager siden har NMS fornyet sine nettsider. I den forbindelse har vi en aksjon gående.

Bli med på NETTAKSJONEN og vinn flotte malerier!

For kr 100 er du med i trekningen av tre malerierlaget av kunstneren Vakoté Yama Dieudonné fra Kamerun.

Aksjonen avsluttes 19. desember kl 12.00. Inntektene går til Det Norske Misjonsselskaps (NMS) misjonsarbeid.

Tilbake på bloggen

2007-12-10T02:00:00.000+09:00

Da er jeg tilbake på bloggen igjen. Det har blitt lang tid uten noen innlegg, siden jeg ikke er i Japan for tiden. Men nå ser jeg at det er mange som er innom likevel. Derfor skal jeg prøve å skrive litt her av og til.

Ting går stadig bedre for meg. Jeg føler meg tidvis veldig frisk og fin, og tror flåttens virkninger nå for alvor er på vei ut av kroppen. Arbeidet på NMS her i Stavanger går også greit. I det siste har jeg jobbet en del med web-sidene til NMS. Gå inn og sjekk selv!

www.nms.no

En fin advenstid ønskes dere alle!

Avskjedssamlingene

2007-05-13T22:19:00.000+09:00

Det å avslutte tjenesten etter seks år medfører også en del samlinger med forskjellige grupper for å takke, ta farvel og si ”på gjensyn”. Jeg har fått mange gode ord og tilbakemeldinger på tiden jeg har vært i Japan. Det har vært godt å høre, og har også vært en styrke i en vanskelig tid. Jeg vet at mange har satt pris på at jeg har vært i Japan, men det gjør det også desto vanskeligere å bryte opp. For jeg har blitt glad i alle de jeg har vært satt til å tjene.

Før jeg reiste hadde jeg samtale med kirkeledelsen, avskjed med barna i engelskklassen, Teen’s Club i Wakayama, Kids Club og gospel på Tezukayama, misjonærfellesskapet, og til sist Tezukayama menighet. Alle samlingene var flotte, og er gode minner å ha med seg her i Norge.

Gospelgruppen hadde kjøpt kake med innskriften "Takk, lærer Ellefsen". Kjempekoselig!

Siste samling med Tezukayama Gospel.

De fleste av NMS- og Frikirkemisjonærene samlet til avskjedssamling i hagen på Tezukayama.

Kvinneforeningen på Tezukayama hadde laget min favoritt, Hayashi-rice, til lunsj etter min foreløpig siste gudstjeneste på Tezukayama. Her vanket det i tillegg til veldig god mat, veldig gode ord. Det er rart, veldig rart, at jeg ikke skal være en direkte del av dette fellesskapet lenger. Men det er fylt av takknemlighet jeg tenker tilbake på den første perioden av tjenesten i Japan. Jeg håper jeg i fremtiden igjen kan bli med videre.

Deltakerne på den siste gudstjenesten min på Tezukayama.

Om å bli vant til noe

2007-05-11T18:17:00.000+09:00

Jeg har kommet til Norge, og nyter den norske mai-våren. For første gang på seks år ser jeg igjen hvitveis, nyutsprungne bjørkeblader, vårblomster og jorder fulle av løvetann. Jeg hadde helt glemt at det er så mange, og vakre(!) løvetannblomster i mai. Og så er det jo så lyst om kveldene. Det er mange ting man glemmer på seks år.

Men det er også noen ting man blir vant til. Her en dag stod jeg og ventet på toget på Shin Imamiya. Som alle andre stod jeg pent i kø, der som dørene skal komme. Det er mange køer over hele plattformen, oganisert etter hvor dørene kommer.

Så kom toget. Det seg uvanlig sakte inn på stasjonen, og stoppet to (2!) meter for tidlig. Dørene gikk etter hvert opp, og det ble litt kaos da alle måtte flytte seg disse to meterne. Jeg husker at jeg faktisk ble litt irritert på togføreren; -At han ikke kan klare å stoppe på rett sted! tenkte jeg. Og så tenkte jeg at dette nok var en tanke jeg ikke hadde kommet på for seks år siden. Da var jeg nok mer imponert over at de i det hele tatt hadde merket hvor dørene kommer. Utrolig hva man kan bli vant til...

I Norge igjen

2007-05-09T17:29:00.000+09:00

Så har jeg igjen kommet til Norge. Det er både rart og godt å være her. Et kapittel med meg i Japan er definitivt over, og det er mange følelser knyttet til det.

Nå skal jeg prøve å nyte mai i Norge, den første på seks år. Ute er jordene dekket med løvetann, trærne har lysegrønt løv og kanskje kan jeg finne hvitveis også etter hvert?

Det har vært noen spesielle dager i det siste med avskjeder, eller ”på gjensyn-møter”, med mange. Dette vil jeg skrive litt mer om senere. Beklager at det har vært dårlig på bloggfronten i det siste, men avskjed og pakking har tatt oppmerksometen.

Mange møtte opp på flyplassen for å se meg av gårde.

Her ser dere det siste jeg så av Osaka og Tezukayama i denne omgangen.

Avslutter perioden

2007-04-21T15:34:00.000+09:00

Jeg har hatt noen uker i Japan nå, og det vært fint å møte menneskene i menigheten og misjonærene. Samtidig har jeg merket at det er vanskelig å ikke være frisk og leve et misjonærliv her. Det å være uten krefter her kjennes sterkere , tror jeg.

Derfor har jeg bestemt meg for å avslutte første periode i Japan nå, og reiser til Norge 8. mai for ett års hjemmeopphold. Da skal jeg arbeide for KFUK-KFUM Global. Jeg håper at kreftene vil vende tilbake så fort som mulig, slik at jeg full av krefter kan reise tilbake til Japan høsten 2008 og fortsette tjenesten her.

Det har vært en vanskelig avgjørelse å ta. Jeg har hatt mange gode år i Japan, og har trivdes veldig godt hele tiden. Det er ikke det at jeg har lyst til å reise herfra. Nå er det snart 6 år siden jeg kom hit som misjonær. I løpet av disse årene har jeg knyttet mange bånd, både til mennesker, kirke og land. Jeg føler at jeg hører til her. Det blir også rart og trist å ta farvel med misjonærfellesskapet. Samtidig føler jeg det er nødvendig å ta konsekvensene av helsesituasjonen. Å gå å hangle her er ikke gunstig.

Takk for all støtte og forbønn gjennom lang tid. Det er godt å vite at misjonsarbeid ikke er et enkeltmannsforetak. Jeg trenger forbønn også i den tiden jeg nå går inn i. Vær med å be for menigheten på Tezukayama også videre.

Påskefeiring!

2007-04-08T17:38:00.000+09:00

God påske!

Det ble en flott festgudstjeneste på Tezukayama 1. påskedag. Okarina-gruppen og Tezukayama Gospel deltok. Vi hadde påskeevangeliet lest gjennom bilder, og Åshild Furukawa hadde en flott og kreativ preken der hun fortalte om påskens begivenheter og reflekterte over hva slags betydning det har for oss.

Etter gudstjenesten hadde vi eggeleting i hagen og lunsj i gamlebygget. Kvinneforeningen hadde forberedt deilig karri-gryte og bakt nydelige kaker. De aller fleste som kom til gudstjenesten ble også med på lunsj. Godt fellesskap i hyggelige omgivelser. Solen skinte fra skyfri himmel og kirsebærtreet stod i full blomst.

Vårstemning i Japan

2007-04-07T21:11:00.000+09:00

I dag blir det mange bilder og få ord.

Bildene er tatt de siste dagene. Våren i Japan er nydelig!

God påske ønskes dere alle!

Langfredagsgudstjeneste på Tezukayama

2007-04-06T21:38:00.000+09:00

Langfredag ble markert i Tezukayama kirke med en fellesgudstjeneste for nabomenigheten Minami Osaka og Tezukayama. I tillegg til en håndfull japanere var det også mange nordmenn ferierende i Japan som deltok. På tross av at nordmenn var i flertall gjennomførte vi en japanskspråklig gudstjeneste. Salmene hadde vi skrevet med vanlige bokstaver så alle kunne synge på japansk.

Flott sang og flott gudstjeneste. Det er godt å sitte ned i stillhet og høre evangeliet lest. Det er det samme, uansett hvor man er i verden!

Valg

2007-04-03T11:58:00.000+09:00

På søndag skal det være fylkestingsvalg og bystyrevalg mange steder i Japan. Vi merker det godt pga alle bilene som kjører rundt med svære høyttalere på taket. De snakker og snakker og ber folk stemme på dem. Og ut av vinduet hender med hvite hansker som vinker til forbipasserende. Valgkamp på japansk har en annen fasong enn den norske.

På grunn av språk, etc. er det begrenset hva jeg får med meg av hva de forskjellige kandidatene mener om ting og tang. Men at de har en stor og viktig jobb foran seg er det ingen tvil om. Selv i velstående Japan er det store sosiale utfordringer som ligger foran.

Jeg snakket for et års tid siden med et av bystyremedlemmene. Han arbeidet flittig for sosiale saker, men siden han ikke representerte noe parti hadde han vanskeligheter med å få gjennomslag. Som utlending og gjest i landet har jeg selvsagt ikke noen politiske preferanser. Men som kristen ser jeg det som en viktig oppgave å be om at landet får en politisk ledelse som også tar de sosiale utfordringene på alvor. Det håper jeg du også vil være med på.

Palmesøndag

2007-04-01T18:00:00.000+09:00

Vi har i dag feiret palmesøndag i kirken på Tezukayama med en real muskk-gudstjeneste. Tezukayama gospel sang tre flotte sanger. De har blitt skikkelig flinke til å synge i den tiden jeg har vært i Norge! Og Sakano-san på piano og Rebekka på fløyte satte en flott ramme på gudstjenesten.

Jeg har fått besøk av foreldre og slektninger fra Norge, det samme har Rebekka, så vi var mange i kirken i dag. Men selv uten de 5 norske gjestene ville vi vært 23 deltakere på gudstjenesten. Det er et veldig høyt tall for Tezukayama for tiden.

Vi hadde deilig norsk kransekake og twist etter gudstjenesten Lunsjen ble inntatt på japansk restaurant etterpå. Det er deilig å være i smakfulle japanske omgivelser og spise den deilige japanske maten igjen.

Ellers hadde jeg besøk av en fra Jehovas vitner for en halvtimes tid siden. Han lurte på om jeg ville være med å feire Jesu død en av dagene. Jeg avslo. For vi har noe mye bedre å feire, nemlig Jesu oppstandelse! Det er det som gir håp. Neste søndag er det påskefeiring. Da er det Jesu oppstandelse som står i sentrum!

Gledelig gjensyn!

2007-03-29T18:31:00.000+09:00

I dag har det vært engelsk for barna her på Tezukayama. De fleste visste ikke at jeg var kommet tilbake fra Norge, og det var mange overraskede fjes å se. Etter timen kom en av ungene bort til meg og lurte på om jeg kom neste gang også. Så jeg tror gleden over å se hverandre var gjensidig.

Mens jeg har vært i Norge har Rebekka (ettåring) hatt hovedansvaret for undervisningen. Og hun har gjort en kjempejobb. Barna har blitt kjempegode til å huske ord og lære nye ting! I det siste har også nyankommet misjonær Ruth Kari Topland vært med og hjulpet. Jeg gjorde ingenting i timen i dag, bare så på. Kjempefin engelsktime!

Og så er altså våren på god vei her nå. 20 grader og snart utsprungne kirsebærblomster er veldig fint. Foreløpig er det bare noen få blomster, og enorme mengder med knopper. Men med denne temperaturen tipper jeg vi vil oppleve bugnende trær og folkefest i parkene på søndag. Da er det meldt fint vær, og mange vil nok benytte anledningen til å spise lunsj under de vakre trærne.

Jordskjelv

2007-03-25T20:27:00.000+09:00

I dag morges, da satt jeg hjemme og leste litt før jeg skulle på gudstjenesten, kjente jeg plutselig at jeg følte meg svimmel og kvalm.

Jeg begynte å lure på om jeg var i ferd med å bli dårlig da jeg kjente at det ristet svakt. Deretter så jeg at lampene som henger i taket svingte. Vi er ikke så vant til jordskjelv her i Osaka, så jeg skjønte ikke at dette var et skjelv med en gang.

Heldigvis var det ikke så sterkt her jeg er, men i Ishikawa fylke, 20(?) mil herfra ristet det sterkt, 7,1 på Richters scala. Det er foreløpig meldt om en omkommet, og 170 skadet. Skjelvet gikk kl 10, og etter dette er det meldt om mange etterskjelv.

Jordskjelv er en skremmende realitet her i landet, og jeg håper vi slipper mer av dette i nær fremtid. Det føles ikke godt når jorden under føttene ikke er trygg.

Tilbake i Japan

2007-03-25T16:28:00.000+09:00

Så er jeg omsider tilbake i Japan. Jeg hadde en fin tur med KLM 867 til Osaka, og ble tatt godt imot på flyplassen av (onkel) John Olav Straume fredag formiddag. Vel hjemme hadde tante Dagny og Rebekka vasket og ordnet og laget deilig lunsj til meg. En nydelig måte å bli tatt imot på etter lang tid hjemmefra!

Fremdeles har jeg ikke kommet inn i døgnet. Jeg sov nesten ingenting i natt, så det er så som så med krefter og overskudd. Får inderlig håpe at jeg får sove godt i natten som ligger foran.

Da jeg kom ventet det fruktkurv fra en, flere ringte og ønsket meg velkommen og to stod utenfor porten og hadde med seg en stor kasse jordbær til meg. I dag har vi hatt gudstjeneste. Mange visste ikke at jeg hadde kommet, så det var mange overraskede fjes å se. Etter gudstjenesten fortalte jeg litt om tiden jeg har vært borte, hva flått er, og at det er fint å treffe alle igjen. Menigheten svarte med applaus og en flott blomsterbukett.

Så var det deilig kake som Rebekka hadde bakt siden jeg kom hjem igjen, og vi hadde deilig lunsj sammen. Det er godt å føle seg velkommen!

Hyggelig lunsj etter gudstjenesten. Rebekka er fotograf.

Hva er en flått? Jeg viser og forteller... Er det ikke utrolig hva en sånn liten skapning kan stelle i stand?

Tilbake til Japan!

2007-03-16T23:59:00.000+09:00

Torsdag 22. mars setter jeg meg på flyet for å reise tilbake til Japan igjen.

Jeg gleder meg til å treffe gamle kjente og være i leiligheten min igjen. Jeg tror det skal bli godt å komme til Japan, komme hjem igjen. For det er der jeg har bodd de siste årene, og jeg har trivdes veldig godt hele tiden. Samtidig er det ikke tvil om at det er en del spenning knyttet til å reise tilbake.

For fremdeles merker jeg virkningene etter flåttinfeksjonen, og ingen kan si hvor lenge det vil vare. Men selv om jeg ikke er frisk enda er det godt å vite årsaken til at jeg ikke er helt i slag. Det gjør det lettere å forholde seg til når jeg ikke er i form.

I en periode fremover kommer jeg fortsatt til å være deltidssykemeldt, og bare ha avgrensede oppgaver. Jeg håper dette vil fungere godt, både for menigheten og meg.

Det har vært nesten rørende å se at så mange har vært innom siden her, selv om oppdateringene har vært sjeldne det siste halvåret. Fremover håper jeg det kommer litt mer regelmessige innslag fra livet i Japan.

Takk for bønn og omsorg i en vanskelig tid. Jeg trenger det fortsatt og håper dere vil være med meg også videre.

Input fra Japan, mens jeg er i Norge

2007-03-07T01:37:00.000+09:00

Så lenge jeg er i Norge er det vanskelig å gi dere oppdaterte nyheter om det som skjer i Japan. Men jeg har kolleger som på en utmerket måte rapporterer fra livet i Japan. Dere ser linker til dem til høyre. Jeg vil spesielt fremheve Anna Magni Larsen sin blogg. Anna Magni arbeider i Yokkaichi menighet, ca to timer med tog fra meg. Hun har nå i fastetiden nye innlegg nesten hver dag. Ellers gir ettåringen på Tezukayama, Rebekka Gitlestad, artige og gode beskrivelser fra Tezukayama og ellers ting hun opplever i Japan.

Det har jo vært VM i Japan i disse dager, og fokus har heldigvis ikke bare vært på sporten. Spesielt Aftenposten TV synes jeg har vært gode til å ha litt fokus på VM-landet også. Så jeg anbefaler dere å ta en titt på "Dagens japaner"-innslag som finnes på Aftenposten TV sine sportssider.

Jeg har ikke sjekket hvor langt plommetreblomstringen har kommet i Japan, men det pleier vel være på denne tiden trærne får sine blomster. Så jeg avslutter med noen bilder jeg tok for tre-fire år siden i Tsukigase. Vakkert, ikke sant?

Ute og møter misjonsfolket

2007-02-22T01:15:00.000+09:00

De siste ukene har jeg arbeidet litt i NMS Agder region. Det har vært veldig fint for meg. Jeg har vært på besøk i Farsund, Valand, Voie og Mandal, og i går var jeg med på områdemøte i Kristiansand (bildet).

Det har vært veldig fint og interessant å møte misjonsorganisasjonen fra en annen vinkel enn jeg har opplevd før. Og så har det vært flott å treffe alle de som arbeider for misjonen gjennom kvinneforeninger, misjonsforeninger, etc.

Det er nok fint for "misjonsfolket" å høre rapport fra "misjonsmarken", men jeg føler egentlig at det er like fint for meg å få lov til å fortelle fra arbeidet mitt til mange lydhøre forsamlinger. Jeg er glad for at jeg har fått denne muligheten til å bli kjent med en annen side av virksomheten jeg er en del av.

Formmessig går det fremdeles opp og ned, men jeg føler i hvert fall at ting går i riktig retning. Borreliainfeksjonen og dens virkninger kommer nok til å være hos meg en stund, så jeg må lære meg å leve med et litt annerledes tempo enn jeg har vært vant til. Og så får vi bare be om og håpe på at jeg kan komme tilbake til god, gammel form så fort som mulig.

Et flåttbitt...

2007-01-26T04:38:00.000+09:00

Det ble for en tid tilbake konstatert borreliainfeksjon, infeksjon etter flåttbitt, hos meg. Når jeg ble infisert og hvor lenge reaksjonen på det vil vare er visstnok umulig å si. Den ene reaksjonen er på tilbakegang og jeg håper den andre også gjør det så fort som mulig.

Derfor er jeg fremdeles i Norge, og formen går både opp og ned. Det har vært en underlig opplevelse å være ute av spill så lenge som jeg har nå. Jeg har liksom vært vant til å være aktiv hele tiden. Nå er jeg imidlertid bare halvtids sykemeldt, og det er godt å være litt med i gamet igjen. Jeg har nå en del oppgaver i Region Agder i NMS. Det er jeg veldig takknemlig for.

Foreløpig er det bestemt at jeg blir i Norge til midten av mars, så får vi vurdere hvordan tilstanden er da. Jeg håper og ber om at jeg må bli frisk nok til å fortsette tjenesten min i Japan så fort som mulig. Takk til alle dere som ber og husker på meg.

Godt nytt år!

2007-01-08T19:06:00.001+09:00

Nyttår ble feiret med gode venner i Mandal, og et av høydepunktene var selvsagt overgangen til det nye året, med tilhørende fyrverkeri. Det er faktisk første gang på seks år jeg har opplevd fyrverkeri på julaften. I Japan hører fyrverkeri til i august. Da er det mange store dager i japansk religiøsitet, samtidig som luft og bakke er ganske fuktig. Det minsker faren for branner ganske mye.

Japans overgang til et nytt år foregår i stillhet, gjerne sammen med tusenvis av andre på vei til tempelet. Fra tempelklokkene høres dype klangtoner, og folk reflekterer over det gamle og det nye året. En japansk skikk er faktisk å finne et ord som beskriver det året som er gått, og et for det man håper det nye skal bringe. Denne skikken er med på øke refleksjonen, og en skikk som nok også nordmenn kunne adoptert med hell.

Min nyttårsfeiring dette året skjedde til øredøvende smell fra fyrverkeri i Mandal. En fin skikk, det også, selv om det tvinger frem refleksjoner om hvordan vi bruker ressursene våre.

Da vil jeg bare ønske dere alle sammen et riktig godt nytt år!

Julestemning

2006-12-22T01:46:00.000+09:00

Det er interessant å være i Norge denne førjulstiden. Som jeg har skrevet før, så er det seks år siden sist jeg var i Norge til jul. Derfor har jeg prøvd å få med meg så mange av de tradisjonelle juletingene som mulig. Jeg har spist deilig juletallerken med ribbe og rødkål, ser på "Jul i Svingen" (NRK sin julebarne TV), sett den flotte julemusikalen "... like til Betlehem", vært på julekonsert med Mandal Kantori (bildet), og nytt alle de flotte dekorasjonene og lysene som popper frem overalt.

Jeg må innrømme at "Jul i Svingen" ikke er det som gir mest julestemning, selv om det for øvrig er et veldig godt program for barn å lære om mellommenneskelige utfordringer og relasjoner. Maten er viktig, men det er vel ikke den som gir de største juleassosiasjoner etter mange år med mye ulik (men alltid god!) julemat.

Japan har mye av den overfladiske julestemningen. Det er juletrær, nisser og julemusikk i butikkene, folk pynter hjemmene med forskjellig julepynt, og det er egentlig ganske stor samfunnsmessig oppmerksomhet rundt det at store deler av verden feirer jul. Men jeg har inntrykk av at det heller ikke blir noe mer enn det. En av mine visjoner er at også japanerne skal kunne feire jul med kjennskap til opprinnelsen, og glede seg i det håpet som ble skapt da Gud ble menneske.

Her om dagen var vi på kino og så "Veien til Betlehem". Dette er en Hollywood-produksjon av juleevangeliet, og var kjempebra. Kan absolutt anbefales! Etter å ha sett den filmen fikk jeg mange nye tanker om hvor mye som skjuler seg bak ordene i juleevangeliet, og hva julen faktisk handler om. Så min jakt etter julestemningen ble avsluttet foran lerretet på Kristiansand kino. Da ble jeg på en ny og annen måte minnet om at det viktigste i julen ikke er stemningen, men det håp og den glede som Jesu fødsel førte med seg, og som fremdeles er levende i dag.

Jul i Norge

2006-12-15T05:54:00.000+09:00

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen min. Jeg har altså reist til Norge for en liten stund, og er sykemeldt til rett over nyttår. Det har vært godt å være her, og jeg er glad for å ha fått muligheten til å hente meg inn i Norge. Men nå håper jeg at jeg kan reise tilbake til Japan og Tezukayama tidlig på nyåret. Det blir ikke endelig bestemt før nyttår, og inntil da skal jeg feire jul på Harkmark for første gang på seks år. Det gleder jeg meg til, selv om det fremdeles føles litt rart å skulle være i Norge denne julen. Jeg skulle liksom ikke vært her...

Jeg ser at det er veldig mange som har vært innom siden min i løpet av den tiden jeg har vært borte. Takk for all interesse, og takk til alle dere som ber for meg.

I tiden jeg har vært her i Norge har jeg brukt kameraet flittig. Det øverste bildet er imidlertid fra flyturen til Norge. Da fløy vi slik at vi kunne se Mount Fuji. Det er ikke rart at japanerne er stolte av sitt høyeste fjell, er det?

Time out

2006-10-28T14:39:00.000+09:00

Helt siden jeg kom tilbake til Japan etter sommerferie i Norge har jeg ikke følt meg hundre prosent. Hele tiden har det manglet de krefter og den energi som er nødvendig for å utføre de arbeidsoppgavene jeg har på en god måte.

Den siste tiden har det blitt litt tydeligere enn før, og jeg har vært nødt til å senke tempoet mye. Bosituasjonen min her i Japan gjør at selv om man har fri, så er man på en måte likevel på jobben. Kirken er i første etasje, jeg bor i andre. Misjonærliv er ikke bare en jobb, men noe som omfatter alle sider av livet.

Derfor har jeg nå, i samråd med ledelsen i misjonen, familie og venner, bestemt meg for å ta en kort periode i Norge. Jeg kommer til å være i Norge så lenge det er nødvendig for å få kreftene tilbake, så får vi se hvor lang tid det vil ta. Jeg håper at en liten periode med turer i skogen på Harkmark, på Sjøsanden i Mandal og rolige kvelder med familie og venner vil gi meg kreftene tilbake. Og så håper jeg at jeg snart kan komme tilbake til Japan og gjøre den tjenesten jeg er kalt til her.

Heretter kommer altså innleggene i denne bloggen til å komme fra Harkmark. Jeg regner med at det etter hvert vil komme bilder av vakker norsk natur, og også noen betraktninger fra en helt annen tilværelse enn den jeg er vant til i dag.

Takk til alle dere som ber for meg. Vær gjerne med å be for menigheten her på Tezukayama i den spesielle situasjonen som oppstår når jeg blir borte en stund. Be også for de andre misjonærene i Japan.

Basar

2006-10-26T21:29:00.000+09:00

På søndag hadde vi høstens basar på Tezukayama. Det ble en fin dag, selv om det ikke kom så mange gjester vi hadde håpet. Kirkerommet var for anledningen omgjort til kafé, og det var god stemning rundt småbordene med hjemmelaget mat fra serveringsbordet. I et av hjørnene hadde vi utsalg av kaker, brød og varer fra den kristelige bokhandelen i Osaka.

Japansk basar er egentlig et godt gammeldags loppemarked. Ute i hagen og i gamlebygget var det derfor utstilt ting for salg, som vi hadde fått fra kirkefolk, mødre i engelskklassen og naboer.

Økonomisk sett var resultatet litt dårligere enn før, men 110.000 yen (6000,-) er sårt tiltrengte midler til en kirke som sliter med økonomien.

Midt på dagen hadde vi ”Gospel Time”, et lite møte med andakt og sang. Da var vi ca 45 personer, noe som er veldig bra for kirken på Tezukayama. Faktisk den best besøkte samlingen i løpet av året.

”Vi er én kirke”

2006-10-24T15:03:00.000+09:00

”Kinki Evangelisk Lutherske kirke er ikke mange kirker. Vi er én kirke, et fellesskap av 29 menigheter, som står sammen.”

Slik avsluttet visepresident i Kinki-kirken, Sakae Sowa, lørdagens møte i Kashihara. På møtet var kirkens arbeidere og de ulike menighetenes kasserere samlet for å drøfte kirkesamfunnets alvorlige økonomiske situasjon.

Kinki-kirken har de siste årene måttet tære på oppspart kapital. Hvert år mangler det 10 millioner yen (ca 560 000 NOK) når regnskapet skal gjøres opp. Dette er dramatiske tall som en organisasjon ikke kan leve med. Årsaken til de negative tallene henger sammen med lavere oppslutning om kirken, samt markant nedgang i kollektinntekter.

Møtet var ment å forklare den økonomiske situasjonen på en enkel og forståelig måte, slik at grasrota i kirken kan klare å ta inn over seg hvordan kirkesamfunnets stilling egentlig er. Det ble uttrykt takknemlighet overfor misjonen som både før og nå bidrar med store midler til kirken gjennom misjonærlønninger.

Foruten oppklarende spørsmål og svar var møtet preget av et engasjert lekfolket. Det ble uttrykt behov for en ledelse med en klar visjon og at det måtte mer begeistring inn i kirken. - Vi trenger å få høre tydelig om alle de gode tingene Gud har gjort for oss! Dette vil igjen utløse offervilje, var en av de direkte tilbakemeldingene som kom fra salen.

Kinki-kirken har, som mange av Japans kirkesamfunn, opplevd sviktende oppslutning om arbeidet sitt. Dette får selvsagt økonomiske bivirkninger. Det ble under møtet påpekt at en åpenbar løsning på de økonomiske problemene derfor er å sette inn krefter for å øke oppslutningen. Dette tror jeg er rett. Men det er også svært viktig aldri å glemme, og være tydelig på, at målet med å få mennesker til kirken ikke er økte inntekter, men et frigjørende møte med Den hellige og treenige Gud.

Jeg håper og tror at møtet i Kashihara på lørdag kan være starten på en ny bevissthet om hva fellesskapet Kinki-kirken er. Det handler om økonomi; de ”rike” menighetene støtter de ”fattige”. Men det handler også om evangelisering; vi står sammen om oppdraget å formidle evangeliets frigjørende kraft til våre naboer overalt i Kinki-området.

Bibelsk visittkort

2006-10-20T11:47:00.000+09:00

Et viktig innslag i misjonærers hverdag er bladene vi får tilsendt. Jeg abonnerer på Vårt Land og Agenda 3:16. Det er godt å kunne følge med i hva som rører seg i kirkenorge.

Misjonærene for NMS og Frikirken får alle tilsendt Frikirkens blad, ”Budbæreren”. På siste side har de alltid en munter historie, og jeg har lyst til å sitere Ketil Willard sitt bidrag i siste utgave. Der ser vi at det er mange måter å bruke bibelen på… :

Det var en ung pastor som startet på et sted. Han ville bli kjent med menigheten og lurte på hvordan han skulle gjøre det. Han fant medlemslista og sirkla inn adresser. Han satte seg i bilen og kjørte til en av adressene.

Han ringer på, men ingen lukker opp. Han hører folk inne, men ingen åpner når han ringer igjen. Han tenker; jeg får legge igjen visittkortet. Men han synes det var litt stusselig, så han førte på et bibelvers: Joh åp. 3,20; ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren…”

Førstkommende gudstjeneste er pastoren med og teller opp kollekten. Der ligger hans visittkort med et nytt bibelvers. 1 Mos 3,10: ”Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.”

Kjeramikktur med Teen's Club

2006-10-18T11:39:00.000+09:00

For noen uker siden dro Teen's Club i Wakayama på tur til "Ame no mori", i nærheten av Kainan. Her blir det laget flotte kjeramikkprodukter, men det er også mulighet til å prøve seg selv på kjeramikkens kunst. Jeg har prøvd et par ganger, og har vel skjønt at det ikke har gått noen kunstner tapt i meg, for å si det sånn. Utrolig at en kopp kan bli jevn over det hele...

En av målsetningene med Teen's Club er å etablere et fellesskap i kirken for ungdommer. Derfor er det også viktig med samlinger der fokus nesten utelukkende er å bygge dette. 6 ungdommer og fire ledere deltok på kjeramikkturen, og det ble en kjempefin dag der vi gjennom kjeramikken fikk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre.

Teen's Club har samlinger annen hver fredag i Wakayama kirke, og målgruppen er tenåringer. Vi startet denne klubben for to år siden, og har hele tiden vært 4-8 deltakere. Noen har sluttet, andre har kommet til. Hvis alle hadde kommet samtidig hadde vi blitt en stor gjeng. Vær gjerne med å be for arbeidet med Teen's Club.

"Ladies Day"

2006-10-17T12:43:00.000+09:00

Det ville være å overdrive å si at Japan har kommet langt når det gjelder likestilling. I hvert fall på den måten vi nordmenn tenker om dette.

Mange kvinner har riktignok kommet seg inn i betydningsfulle posisjoner i samfunn og arbeidsliv. Likevel er nok heller regelen at kvinner arbeider til de skal føde barn, deretter er det familien som gjelder. Jeg hilser alle forsøk på mer likestilling mellom menn og kvinner velkommen, og håper og tror at også Japan vil komme etter på dette feltet om ikke lenge.

Når vi snakker om likestilling og diskriminering, så har jeg følt det selv i det siste. Selv om jeg er mann…! De fleste togselskapene har nå egne vogner for kvinner. Etter lang tid med mye menns krafsing på kvinner så selskapene seg nødt til å beskytte kvinnene. Løsningen ble togvogner der bare kvinner har adgang. Dette er en god ordning, og blir vel stort sett overholdt. Skulle derimot en mann forville seg inn i en kvinnevogn kommer det mange blikk. Da føler man seg bra dum, og styrter mot nabovognen, der alt er normalt. Det er ingen god følelse. Tro meg, jeg har prøvd…

Jeg synes det er helt greit at man lager ordninger for å beskytte kvinner mot ekle menn. Men andre ordninger har jeg mindre til overs for.

Sist onsdag var jeg på kino. Da var det ”Ladies day”. Det betyr ikke at bare kvinner har adgang. Tvert imot, menn er mer enn velkommen. Forskjellen er bare den at mens kvinner den dagen betaler 1000 yen (55 kr), må menn betale 1800 yen (100 kr). 1800 yen er vanlig pris, men likevel. Er ikke dette en ordning som er i overkant diskriminerende? Det rareste er at dette er en ordning som gjelder over hele landet. Onsdag er kvinnedag på kino. Og det er ingen likestillingsombud som griper inn. Vet faktisk ikke om det finnes her…!

X-Tower, Japans høyeste boligblokk

2006-10-03T18:49:00.000+09:00

I snart to år har jeg, på mine turer til kirkens hovedkontor på Bentencho, med stor interesse sett X-tower reise seg høyere og høyere. Nå er Japans høyeste boligblokk ferdig med 52 etasjer, den høyeste 200 meter over bakken.

Fra så stor høyde er det selvfølgelig kjempefin utsikt over byen, men det er også langt ned. Og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det må være svært ubehagelig å være i slike høyder ved større jordskjelv. Da blir det langt ned til bakken, som da heller ikke kan karakteriseres som trygg grunn.

Blokken ligger 100 meter fra nærmeste tog og t-banestasjon, så det er ikke tvil om at det er et attraktivt sted. Selv skulle jeg gjerne ha vært inne og sett. Det er nok det nærmeste jeg kommer til å komme inn der. For boligprisene er høye, akkurat som huset...

Marsjalen - en bok bok verdt å lese

2006-10-01T16:29:00.000+09:00

Da jeg var i Norge i sommer kjøpte jeg en liten bok om Catherine Booth, datteren til Frelsesarmeens grunnlegger. Boken er gammel, men kom ut i ny utgivelse tidligere i år.

Jeg kjenner ikke så mye til Frelsesarmeen og deres arbeidsmetoder, og det har vært spennende å få litt innsikt i hvordan bevegelsen tenkte i den første tiden. Men det er jo marsjalen, som Catherine Booth ble kalt, som er bokens hovedtema. Hun var fast i troen på sin Frelser helt fra barndommen, og begynte tidlig evangeliseringsvirksomhet. Marsjalen tjenestegjorde i store deler av sitt liv i Frankrike, og hadde stor betydning i Frelsesarmeens oppstart der.

Det som gjorde mest inntrykk på meg var å lese om den sterke troen hun i alle situasjoner viste. Med klippefast tro på at Gud ville komme henne til unnsetning møtte hun alle utfordringer, fra fengsel til støyende forsamlinger. Marsjalen er i sannhet en av de mer ukjente trosheltene.

Jeg leste boken med stor interesse, og anbefaler den for alle som ønsker et innblikk i en kanskje litt ukjent, men for mange enkeltpersoner svært betydningsfull skikkelse fra forrige århundre.

Basarforberedelsene har begynt

2006-09-26T22:14:00.000+09:00

Årets basar på Tezukayama går av stabelen søndag 22. oktober. Også i år blir det meste gjort på tradisjonelt vis.

Vi åpner dørene kl 10:30. I hagen selger vi brukte ting vi har fått fra kirkens folk, de som deltar i engelskklassene og kirkens naboer. Inne i kirkesalen er det kafeteria og utsalg av brød, kaker og håndarbeid. Kvinneforeningen baker kaker, jeg baker brød og det meste av håndarbeidet kommer fra Norge. I fjor bakte jeg 30 brød + noen kaker, og det blir vel noe av det samme i år.

Midt på dagen skal vi ha Gospel Time. Det vil si en kort samling med en liten andakt, litt allsang og forhåpentligvis en opptreden av en eller annen slag. Gospel Time er vel den samlingen som har flest folk til stede i løpet av året, så jeg regner det for en veldig viktig samling. Her har vi en god mulighet til å forkynne evangeliet for mennesker som ikke har hørt om Jesus før.

Dagen avsluttes i halv tre-tiden med rydding og pengetelling. Og så er det et lite avslutningsselskap med kake for alle som har stått på hele dagen.

Nå har forberedelsene startet. Jeg håper vi kan få til en dag der det ikke bare blir gode inntekter til kirken, men også en dag der menighetens folk kan komme nærmere hverandre og at nye kan få møte Jesus.

Shinzo Abe ny statsminister i Japan

2006-09-25T15:33:00.000+09:00

Shinzo Abe (52) ble i dag valgt til ny statsminister i Japan. Abe er sønn av en tidligere utenriksminister, og det er dermed en statsminister med politikerblod i årene som nå tar fatt på sin gjerning som Japans leder.

Abe er historiens yngste statsminister i Japan, og den første som er født etter 2. verdenskrig. I sin politiske karriere hittil har Abe utmerket seg i sitt engasjement for å få bortførte japanere hjem fra Nord-Korea. Han var stabssjef i Junichiro Koizumi sin siste regjering.

Forholdet til andre asiatiske stater (Kina og Sør-Korea) blir ofte trukket frem som en svært viktig oppgave for den nye statsministeren å gripe fatt i. En revisjon av grunnloven ser ut til å bli en viktig sak fremover. Og da særlig paragraf 9, som omhandler Japans stilling som et land med bare selvforsvarsavdelinger, men uten regulære militære avdelinger. Abe har uttrykt ønske om å styrke militæret. Revisjon av undervisningslover ser også ut til å bli viktige saker å gripe fatt i for den nye statsministeren.

Som misjonær verken skal eller vil jeg uttale meg om Japans indre anliggender. Vår oppgave er å be for landets ledelse og befolkningen for øvrig. Det håper jeg dere som leser her også vil være med på.